Alzheimer er medfødt?

Alzheimer er medfødt? / Helse Nyheter

Er Alzheimers sykdom medfødt?

(26.07.2010) Forskere har oppdaget ledetråder som tyder på at Alzheimers sannsynligvis er medfødt. Forskning har avslørt ny innsikt som indikerer at Alzheimers sykdom er en konsekvens av en hjerneutviklingsforstyrrelse.

Leipzig nevrologer av Paul Flechsig Institute for Brain Research ved Universitetet i Leipzig anta at muligens Alzheimers er en arvelig sykdom. "Alzheimers virker faktisk medfødt," sier prof. Dr. Med. Thomas Arendt fra Institutt for Molecular and Cellular Mechanisms of Neurodegeneration. Hyperploide nevroner er ansvarlige for det faktum at hjernecellene dør i store mengder hos pasienter med Alzheimers sykdom.

Ifølge nevroforskere kan den menneskelige organismen håndtere og tolerere et visst antall hyperploide nevroner. I ikke-sykt menneskehjerne forekommer disse nervene i små tall. Men hvis tallet øker før sykdommen bryter ut i preklinisk fase og tid, kan det ikke lenger balanseres i hjernen. Da er de første minimal effektene merkbare. Det virker da en "toleransegrense som skal knekke", forklarte prof. Arendt. I tilfelle av en alvorlig syk pasient, reduseres antallet hyperploide celler igjen. "En klar indikasjon på at de er død, fordi cellene ikke forsvinner akkurat slik," sa forskerne.

Forskerne fant effekten av undersøkelsene på forskjellige prøver fra hjerner av mennesker hvis sykdommer skiller seg ut. En del av disse genetiske arv bærer i stedet for to par av kromosomer til stede - er fordi de hyperploiden nevroner - i motsetning til friske celler. I denne utviklingen av stamceller til nevroner er det bare en mekanisme som forårsaker slike "falske byggesteiner" til å dø.

Fra forskningsresultatene utvikles nå videre viktige spørsmål som forskerne vil undersøke. "Hvorfor er hyperploide celle så utsatt for celledød? Er denne uønskede utviklingen i andre valutaer enn hjernen organer oppdaget? Er det muligens skadelige virkninger på mor og barn under svangerskapet, som fører til utviklingsforstyrrelse i hjernen?" Det vil imidlertid ikke være noen hurtige svar på det, og det må gjøres mer omfattende forskning for å komme dit. Studien og annen bakgrunn ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet "The American Journal of Pathology". (Sb)

Bilde: Rolf van Melis