Apotek Fortsett å forby selvbetjening

Høyere administrasjonsdomstol: Legemidler og legemidler som krever apotek bør fortsette å bli overlevert til kunder av apotekspersonale bare i fremtiden.

(08.09.2010) Høyre forvaltningsdomstol i Nordrhein-Westfalen (Münster) i Münster bekreftet at en eneste apoteksprodukt bare kan videreføres til kunder av apotekspersonale i fremtiden. Således ble det såkalte selvbetjeningsforbudet mot OTC-stoffer bekreftet i dommen av 19. august 2010. Etter dommernes mening forbyr forbudet ikke forbud mot tysk forfatning. Dette er ikke en motsetning til tross for godkjenningen av postordervirksomheten med legemidler.

I en nylig avgjørelse har Higher Administrative Court (OVG) i Münster opprettholdt selvbetjeningsforbudet mot medisinske midler (OTC), dvs. medisiner som krever apotek. Til tross for godkjenningen av postordervirksomheten med legemidler har forbudet ikke endret seg fundamentalt. Et slikt forbud motsetter ikke den tyske grunnloven og fortsetter dermed å ha sin materielle begrunnelse. I begrunnelsen hevder dommerne at medisiner er en spesiell type varer som må garanteres på alle nivåer. Fra produksjon til søknad må det tas hensyn til mange sikkerhetsrelevante aspekter. Tross alt er apotekene ifølge den føderale apotekets ordre (§ 1) Forpliktet til å gi medborgere medisiner og informere dem om Wikungsweisen og mulige bivirkninger av stoffer og råd. Apotekere spiller en viktig rolle i narkotikasikkerhet.

Ifølge dommen, dommeren i den selvbetjente forbud dermed ser ingen utilbørlig begrensning av frihet garantert i grunnloven av yrket. Fordi slike restriksjoner tjener det felles gode, hvis de ikke overskrider grensene for det rimelige. I dette tilfellet er dette sant, da selvbetjeningsforbudet mot OTC-medisiner tjener sikkerheten til kundene og er godt begrunnet i saken.

Retten syntes ikke det var rettferdiggjort at godkjenningen av postordrehandel med legemidler angav en avvik fra lovgivers forbud mot selvbetjening. For ifølge OVG, i en farmasøytisk postordrevirksomhet, bruker borgere vanligvis medisiner som de allerede vet. Her er rådene mindre viktig enn i et apotek. Når kunder går til apotek, kjøper de ofte medisiner som er mindre kjent for publikum. Følgelig må det høres av apoteket. (Sb)