Behandling av diabetes er også avhengig av hvor pasientene bor i Tyskland

Studier viser: Regionale forskjeller i behandling av diabetes

Flere og flere mennesker i Tyskland lider av diabetes. Selv om sykdommen kan kontrolleres godt i noen tilfeller, selv uten medisinering, vil en stor del av de berørte behandles medisinsk. Måten behandlingen virker avhenger av hvor pasientene bor. Dette har nå blitt vist i en ny studie.

Mer enn syv og en halv diabetikere i Tyskland

Ifølge eksperter er rundt 7,6 millioner tyskere diabetiker. Over 90 prosent av sufferers lider av type 2 diabetes. De kan ofte bringe sykdommen naturlig under kontroll. Det er viktig å spise sunt, å trene regelmessig og for å redusere mulig overvekt. Imidlertid krever pasienter med type 1 diabetes alltid insulinbehandling. Hvordan behandlingen vil gå ned, avhenger også av hvor de berørte menneskene bor i Tyskland.

En studie har vist at det er regionale forskjeller i behandling av type 1 diabetes i Tyskland. Forskjeller ble også notert i behandlingsresultatene. (Bilde: Andrey Popov / fotolia.com)

Sykdom blir ikke behandlet på samme måte overalt

Ifølge en rapport fra tysk senter for diabetesforskning (DZD), til tross for betydelige fremskritt i behandling av type 1 diabetes hos barn og ungdom de siste to tiårene, er det regionale forskjeller i behandling.

Bruken av insulinpumper og raske eller langtidsvirkende insulinanaloger såvel som blodsukkernivåene (HbA1c) var forekomsten av fedme og hastigheten for alvorlig hypoglykemi (hypoglykemi) varierer avhengig av tilstanden.

Men hvorfor er disse forskjellene? Er det muligens en sammenheng mellom de sosioøkonomiske forholdene i en region og typen omsorg for barn og ungdom med type 1 diabetes??

Og kan dette også brukes til å utlede forskjeller i behandlingsresultater? Disse spørsmålene har blitt undersøkt av DZD-forskere i en nylig studie.

Involvert i etterforskningen var også Institute of Epidemiology and Medical Biometri, ZIBMT Ulm University, Institute of Biometri og epidemiologi av den tyske Diabetes Center og Institute of Health Economics og Health Care Management av Helmholtz Zentrum München.

Resultatene ble nylig publisert i journalen Diabetes Care.

Regionale forskjeller på grunn av mangel på ressurser

For å komme frem til sine funn, evaluerte forskerlaget data fra Diabetes Patient History Documentation (DPV) av 29.284 pasienter under 20 år.

Blant annet har de undersøkt hvor ofte pumpeterapi og hurtige eller langtidsvirkende insulinanaloger brukes, og om kontinuerlig vævsglukosemåling (CGMS) brukes.

I tillegg til type behandling ble behandlingsresultater også undersøkt. Blant annet ble kvaliteten på metabolsk kontroll (vurdert på grunnlag av HbA1c-verdien) og forekomsten av fedme hos unge type 1-diabetespatienter analysert.

Studien viser at regionale forskjeller i behandlings- og behandlingsresultater eksisterer selv på fylkesnivå hos unge type 1 diabetes pasienter, og at disse geografiske forskjellene delvis skyldes regional mangel, det vil si en regional mangel på materielle og sosiale ressurser, måles ved samlede samfunnsøkonomiske indikatorer, forklarte", hovedforfatter og DZD forsker Marie Auzanneau forklares ved Institute of Epidemiology and Medical Biometri, ZIBMT, ved Universitetet i Ulm.

Forskjeller i behandlingsresultater

For forskningen brukte forskerne "Tysklands Index Multiple Deprivation 2010" (GIMD 2010) og dens oppdeling i kvintiler (femte).

Det var indikasjoner på at dette savn etter den siste forfatteren og DZD forsker Werner Maier fra Institute of Health Economics og Health Care Management, Helmholtz Zentrum München, Neuherberg designet.

Resultatene viste at pasientene i samfunnsøkonomisk mest utsatte områdene mindre ofte få langtidsvirkende insulinanaloger (64.3%) enn pasienter i de samfunnsøkonomisk sterkeste områder (80,8%).

Kontinuerlige glukoseovervåkingsanlegg (CGMS) brukes også i de samfunnsøkonomisk svakeste områder sjelden (hos 3,4% av pasientene) enn i de samfunnsøkonomisk sterkeste områder (i 6,3% av pasientene).

Forskjeller er også tydelige i behandlingsresultatene. Gjennomsnittlig HbA1c verdi er i samfunnsøkonomisk svakeste områder på 8,07% (65 mmol / mol), og samfunnsøkonomisk sterkeste områder på 7,84% (62 mmol / mol).

I tillegg er pasienter i de minst favoriserte områdene mer sannsynlig å være overvektige. Utbredelsen her er 15,5%, i de sosioøkonomiske privilegerte regionene 11,8%.

Pasienter i de sosioøkonomisk svakeste områdene blir imidlertid mindre ofte rammet av alvorlig hypoglykemi. Graden av alvorlig hypoglykemi her er bare 6,9 ​​hendelser per 100 pasientår sammenlignet med 12,1 hendelser i de mest sosioøkonomiske dominerende områdene.

"Våre resultater tyder på at behandlings resultatene av pasienter i samfunnsøkonomisk vanskeligstilte områder kan forbedre ved hyppig bruk av pumpebehandling og kontinuerlig Gewebsglukosemessung" sa DZD forsker Stefanie Lanzinger fra ZIBMT.

"For å forstå hvordan de ulike dimensjonene av regional savn i forbindelse med behandling og terapi fører til diabetesbehandling, er videre studier følge," fører Joachim Rosenbauer av den tyske Diabetes Center i Düsseldorf videre. (Ad)