Dele:
Gjennombruddskontroll Demenspatienter mottar for ofte psykotrope legemidler
I mange sykehjem får innbyggere i dette landet flere psykotrope legemidler enn nødvendig. Dette viser en finansiert av Forbundsdepartementet for helseundersøkelse, hvis resultater inngår i omsorgsrapporten 2017 av helseforsikringen AOK. Følgelig er spesielt hjemmeboerne påvirket av demens. Ifølge studien vil 40 prosent av de som er berørt, permanent motta neuroleptika - selv om disse stoffene i de fleste tilfeller ikke er godkjent for behandling av demens.
Demenspatienter er spesielt berørt
AOK Nursing Report 2017 inneholder oppsiktsvekkende resultater angående bruk av medisinering i mange tyske sykehjem. Følgelig blir en del av de ca 800.000 sykehjemets innbyggere i dette landet for mange psykotrope rusmidler. Demenspasienter er spesielt berørt av feilaktig bruk av psykoaktive stoffer, informert AOK-Bundesverband i en nylig utgivelse.
Mange demens lider i sykehjem, ifølge en studie unødvendig psykotrope rusmidler. (Bilde: Kzenon / fotolia.com)Hyppig bruk av neuroleptika
Resultatene er fra en studie finansiert av Forbundsdepartementet for helse av klinisk farmakolog Professor Petra Thürmann. Studien viste at nesten halvparten av de 500.000 innbyggerne med demens behandles med såkalte neuroleptika. Dette er stoffer fra gruppen psykofarmaka som er effektive mot psykotiske symptomer som hallusinasjoner og paranoia og både beroligende og en dempende virkning på nervesystemet.
Agenter kan forårsake alvorlige bivirkninger
Forty prosent av innbyggere med demens vil permanent inneholde minst en nevoleptisk - hos eldre uten demens, men andelen er bare 20 prosent.
Problemet: For behandling av pasienter med demens, er medisinene også kjent som "antipsykotika" for det meste ikke engang tenkt, forklarer Petra Thürmann. Du kan også oppleve farlige bivirkninger som fall, slag eller trombose.
"Svært få legemidler er godkjent for behandling av vrangforestillinger i demens, og da bare for en kort behandlingsperiode på seks uker," sier eksperten, som også er medlem av Expert Rådet for Den føderale helsedepartementet.
Thürmann hadde undersøkt ca 850 innbyggere for sin studie på vegne av AOK. Hennes konklusjon er tydelig: "Den utbredte og langsiktige bruken av nevoleptika i sykehjem med bevegelse er i strid med retningslinjene," peker hun på situasjonen i utlandet. Mens i dette landet 47 prosent og i Spania vil selv 54 prosent av dem med demens ha nevoleptika, andelen i Sverige og Finland er bare 12 eller 30 prosent. "Så det ser ut til å være omfang og alternativer," sier farmakologen.
Caregivers bekrefter hyppig bruk av psykotrope stoffer
Resultatene for håndtering av psykofarmaka i sykehjem er i samsvar med uttalelser fra sykepleierne selv. Dette viser en undersøkelse fra 2500 sykepleiere og sykepleiere ved Scientific Institute of AOK (wido), som også ble publisert i den nye Care-Rapport.
Profesjonelle sa at i gjennomsnitt mottar mer enn halvparten av deres hjemboere psykotrope rusmidler. I to tredjedeler av de berørte (64 prosent) ble legemidlene derfor også brukt i mer enn et år. Skremmende: De fleste sykepleiere (82 prosent) anser undersøkelsen for å være hensiktsmessig, rapporterer AOK.
Ikke nok tid til alternative prosedyrer
"Sykepleiernes problembevissthet må åpenbart skarpgjøres her. For å redusere bruken av psykotrope stoffer i sykehjem, bør det sikres at ikke-narkotikabaserte tilnærminger er mer fast etablert i hverdagen. " Antje Schwinger fra WidO. Dermed kommer alternative tilnærminger til undersøkelsen etter f.eks. i form av spesielle omsorgskonsepter eller kognitive og sensoriske prosedyrer, selv om de generelt brukes mer generelt. Men over halvparten av respondentene (56 prosent) sa at på grunn av tidsbegrensninger kunne disse være delvis eller ikke fullt ut implementert.
Ansvaret ligger hos leger og sykehjemsoperatører
Fra perspektivet til administrerende direktør i AOK Bundesverband, Martin Litsch, ansvarlig for hyppig unødvendig bruk av psykofarmaka, men ligger minst blant sykepleierne. I stedet må spesielt behandlingslærene samt sykehjemsoperatørene sikre en retningslinjemessig medisin. "Leger har en plikt, bare bruke slike medisiner hvis det ikke er noe alternativ og bare så kort som mulig," sa Litsch ifølge AOK meldingen.