Tarmbakterier beskytter mot matallergi
Studie: Bakterier kan beskytte mot matallergi
08/26/2014
Flere og flere mennesker i Tyskland lider av matallergi. Siden disse knapt kan behandles, gjør pasienter uten allergi-induserende matvarer. Forskere har nå oppdaget at visse tarmbakterier kan beskytte mot sykdommen.
Seks millioner matallergikere
Antallet personer med matallergi i Tyskland øker. Ifølge eksperter har det doblet seg de siste ti årene. Ifølge estimater fra German Allergy and Asthma Association (DAAB), sies at rundt seks millioner mennesker blir rammet av matallergi. Blant de vanlige utløserne finnes ulike krepsdyr, fisk, forskjellige belgfrukter (erter), frukt (kirsebær), grønnsaker (selleri), sennepsfrø, frokostblandinger (bokhvete) eller histamin (i ost). Ofte er det allerede pollenallergi, noe som fører til kryssallergi.
Visse bakterier kan beskytte mot matallergi
Som det viser seg, "visse tarmbakterier synes å beskytte mot matallergier." Ifølge en dpa-rapport viste et internasjonalt forskningsteam på mus at mikroorganismer i slekten Clostridia hemmer overføringen av allergisk forårsaker stoffer fra tarmen inn i blodet. Forskerne rundt Cathryn Nagler fra University of Chicago skriver i „proceedings“ USAs nasjonale vitenskapsakademi („PNAS“) at "muligens probiotiske terapier kan hjelpe til ellers knapt behandle matallergi".
Ulike mulige årsaker til økning i allergier
Ikke bare i Tyskland, men generelt i industrialiserte land, har antall personer med allergi økt i lang tid. Andelen berørte barn i USA økte fra 1997 til 2007, ifølge helseautoriteten CDC med 18 prosent. Eksperter mistenker en rekke årsaker, inkludert en forandret tarmflora. „Miljøpåvirkninger som overdreven bruk av antibiotika, fettfattig diett, keisersnitt, eliminering av vanlige patogener og til og med brystmelksubstitutter påvirker mikroorganismer som vi utvikler sammen“, sa Nagler i en uttalelse fra universitetet hennes. „Våre resultater tyder på at dette bidrar til økt følsomhet for matallergi.“
Påvirkning av tarmflora på testede mus
Forskerne testet hos mus påvirket av tarmfloraen. De konfronterte to grupper med mus med allergifremkallende stoffer, såkalte allergener, fra mat. Ett av dyrene levde under sterile forhold og den andre ble behandlet med antibiotika etter fødselen, og reduserte tarmfloraen. Disse to gruppene produserte antistoffer mot peanøtterallergener i større grad enn mus med normal tarmflora. Men da forskerne da administrerte vanlige Clostridia-bakterier til gnagere hos mennesker, falt følsomheten. En annen stor gruppe av intestinale innbyggere, Bacteroides, hadde ikke denne effekten.
Mindre allergener kommer inn i blodet
I et andre trinn undersøkte forskerne mekanismene bak beskyttelseseffekten. Clostridia sikrer således at immunceller produserer store mengder interleukin-22 (IL-22). Denne signalstoffet reduserer permeabiliteten av tarmslimhinnen, og også med IL-22, var forskerne i stand til å redusere musens peanøtfølsomhet. Resultatene tyder på at Clostridia-mikrober, ved å stimulere IL-22-produksjonen, er ansvarlig for færre allergener som kommer inn i blodet.
Intestinal flora et godt mål for terapeutisk intervensjon
„Vi har identifisert en bakteriepopulasjon som beskytter mot sensibilisering mot matallergene“, Nagler forklarte. „Det første skrittet mot sensibilisering er at et allergen skal gå inn i blodet og bli presentert for immunsystemet. Tilstedeværelsen av disse bakteriene regulerer denne prosessen.“ Forskerne innser imidlertid at dette ikke er den eneste faktoren. Forskerne - som allerede har søkt om et foreløpig patent - understreket imidlertid at tarmfloraen er et godt mål for terapeutiske inngrep, og at det er lett å verifisere. „Det er spennende fordi vi kjenner bakteriene“, så Nagler. „Vi har nå mulighet til å gripe inn.“
De berørte er avstå fra allergi-forårsakende matvarer
Hvorvidt de nye funnene fører til konkrete terapier, er uklart. Mat allergikere vil trolig fortsette å gjøre uten de respektive allergi-inducerende matvarer, da sykdommen knapt kan behandles. Symptomer som ofte kan oppstå i matallergi inkluderer for eksempel diaré, magesmerter, kvalme og oppkast. Mange mennesker med allergi må også håndtere klager som hovne lepper, kortpustethet, hudrødhet eller kløende utslett. I særlig alvorlige tilfeller kan reaksjonen føre til allergisk sjokk med en blodtrykksfall og en økning i hjertefrekvensen til hjertestans. (Ad)
Bilde: Sigrid Rossmann