Demensforskning Det neste tiåret vil det bli en injeksjon for Alzheimers

En injeksjon som kan stoppe Alzheimers

Storbritannias ledende demensorganisasjon "Alzheimers samfunn" forutslo nylig at det ville være en injeksjon innen det neste tiåret som kunne stoppe utviklingen av Alzheimers sykdom. En rekke gjennombrudd i genforskning har gitt vitenskapen et vendepunkt.

I flere tiår, er forskerne leter forgjeves etter en behandling av Alzheimers sykdom er et økende problem i den aldrende befolkningen, ifølge mange prognoser. Dr. James Pickett, leder for forskning for "Alzheimers Society," rapporterte nylig fortalte den britiske avisen "The Daily Telegraph" at det ville være en injeksjon i mindre enn ti år, som stopper skadelige proteiner som fører til avleiringer i hjernen og som en utløser av Alzheimers telle.

Alzheimers puslespill har vært en vitenskapelig bekymring i flere tiår. Ifølge Storbritannias ledende demensorganisasjon "The Alzheimers Society" er viktige stykker av puslespillet lagt til i 2018, som nesten har fullført bildet. (Bilde: goa novi / fotolia.com)

Endre kommunikasjonen av gener

"2019 vil være et vendepunkt for demensgenterapi," forutsier Pickett. Den nye behandlingen tar sikte på å sikre at gener som er kjent for å være involvert i demens, forandrer måten de kommuniserer, men uten å endre en persons genetiske kode. Genterapi kan hjelpe spesielt mennesker, der Alzheimers sykdom oppdages tidlig.

Alzheimers puslespill

Selv om årsakene til demens fremdeles ikke er tydelig identifisert, var det en rekke gjennombrudd i 2018 som i stadig større grad dechifiserer Alzheimers mysterium. "Det er mange forskjellige stykker av puslespillet som kommer sammen," sier Pickett. I dag identifiserer Alzheimers forskning 25 gener som betydelig øker en persons risiko for Alzheimers. I 2012 visste forskere bare ett gen.

Proteinregulering i hjernen

De nye Alzheimer-behandlingene tar sikte på å bruke gener til å regulere aktiviteten til skadelige beta-amyloid- og tau-proteiner i hjernen. Tilsvarende har en genterapiundersøkelse ved University College London vist lovende resultater hos pasienter med Huntingtons sykdom. På grunn av genreguleringen kan innholdet av giftige proteiner reduseres. Pickett.

Like før gjennombruddet

Denne typen genforskning kalles CRISPR. (Clustered Regular Interspaced Short Palindromic Repeats). Lederen av Alzheimers Society ønsker å rekruttere enda flere CRISPR-forskere for å drive frem kampen mot Alzheimers sykdom. Alzheimers ekspert peker også på en lovende studie om regulering av tau-proteiner som skal gjennomføres i januar 2020. Han ser i denne studien en potensiell byggestein for utvikling av bredere behandlinger for demens. (Vb)