Demens søvn medisiner og unødvendige fikseringer

Klinisk demenspleie: Søvnmedikamenter og unødvendige fikseringer

08/30/2014

Den største undersøkelsen hittil har blitt gjennomført i omsorg for omsorgen for personer med demens på sykehus. Det viste seg at nesten hver fjerde pasient i tyske klinikker lider av demens. Mange pasienter får søvnmedikamenter og er unødvendig bundet til sengen.

Nesten en av fire kliniske pasienter har demens
Med Pflege-Thermometer 2014 har det tyske instituttet for utøvd sykepleieforskning e.K. i Köln publisert den største undersøkelsen hittil i omsorgen for omsorg for demens i sykehuset. Til dette formål ble mer enn 1800 avdelinger og avdelingssykehus intervjuet fra sykehus i hele Tyskland. Resultatene fra studien sponset av B. Braun Foundation viser at emnet er av stor betydning for helsevesenet. Ifølge studien led nesten en av fire pasienter av demens i de intervjuede avdelingene (23%). „Personer med demens er ikke lenger marginale på sykehuset“, forskerne skriver. I tillegg må det forventes en ytterligere økning i fremtiden. I 2000 var andelen over 75 år gamle pasienter behandlet i året fortsatt 18 prosent, i 2012 var det allerede 25 prosent.

Eksakt antall pasienter vanskelig å identifisere
Imidlertid er det nøyaktige antallet berørte pasienter i de ca 2.000 tyske klinikker vanskelig å avgjøre. Demens er ofte bare en ukjent sekundær diagnose når eldre er innlagt til en menighet for eksempel på grunn av brudd eller hjertesykdom. Den tyske Alzheimers samfunn analyserer: „Ofte blir demens først lagt merke til under sykehusoppholdet.“ I studien, som kan lastes ned gratis (http://www.dip.de), har det blitt avslørt alvorlige implementeringsproblemer med egnede omsorgskonsepter. Den voksende mangelen på sykepleiepersonell spiller også en rolle her.

Tilførsel av demenspatienter om natten og i helgene er ikke tilstrekkelig sikret
Faktisk er de kjennskapene i omsorgen for demens i sykehuset nå kjent. Pasienter føler ofte disorientert i det ukjente miljøet, er redd for å prøve å forlate klinikken og ikke kan delta i diagnose, behandling og personlig hygiene. De trenger mer tid og mer tilsyn for å være beskyttet mot fare og å bli veiledet. Men resultatene fra studien viser at flaskehalser oppstår om natten. „Åtte av ti intervjuede stasjoner indikerer at omsorg for personer som lider av demens, er utilstrekkelig sikret, særlig om natten“, Studienes leder, prof. Michael Isfort, sa. Men også i helgene i helgene blir det oppdaget problemer. „Denne mangelsituasjonen fører ofte til unødvendig administrasjon av søvnmedisin og ofte til tvilsomme begrensninger hos pasienter, såkalte fikseringer“, Isfort fortsatte.

Massivt beroligende medisiner og unødvendige fikseringer
Respondenter fra studien ga omtrent 7 600 beroligende medisiner til pasienter med demens over en ukes periode, og proksimale fikseringer ble utført over 1,450 ganger. Dikksforskere anslår at rundt 2,6 millioner beroligende midler administreres hvert år, og rundt 500.000 for det meste utføres unødvendige fikseringer. Tidligere har mange prosjekter for å forbedre demenspleie i klinikker testet lovende tilnærminger, men så langt har disse ikke blitt implementert. Kun på en av ti avdelinger vil begreper bli brukt, for eksempel dagstrukturerende tiltak eller trening av demensoffiserer på sykehuset.

Ta vare på omsorg i klinikker på alvor
Av de undersøkte lederne er det saksbaserte kompensasjonssystemet og det høye kostnadseffektivitetstrykket hovedsakelig ansvarlig for forsyningsunderskuddet. Men selv den tynne bemanning spiller en rolle. „Det er på tide å ta vare på omsorg på sykehuset på alvor“, sa Isfort. „Mens langsiktig omsorgsforsikring har forbedret finansieringen av omsorg for dem med demens, har sykehus så langt ventet på høyere fordeler og sikret god omsorg for å kompenseres av gode konsepter. Dette forringer også kvaliteten på omsorg“, så studielederen.

Psykotrope stoffer i pensjonister
Ikke bare på sykehus, er folk unødvendig ofte ofte bare bedøvet med medisinering. Dette skjer også i pensjonister. Som rapportert for to måneder siden, brukte de i eldreomsorgen i store mengder psykotrope medisiner, ikke bare for behandling av psykisk syke, men til stille hjemmeboere. Så hadde Münchens hjemleder i en rapport av en „tvilsom håndtering av psykotrope stoffer“, talt. En så lansert initiativ fra byretten i München, som er ansvarlig for mer enn 100 sykehjem og sykehjem, bør en „Et viktig skritt for å redusere bruken av psykotropiske stoffer“ være. Rettstidspresident Gerhard Zierl var håpfull: „Jeg er overbevist om at det nye initiativet vil forbedre livskvaliteten til hjemmebeboere og fremme gjensidig tillit. Respekt og beskyttelse av individets friheter og muliggjør et selvbestemt liv så lenge som mulig er en grunnleggende forpliktelse for samfunnet vårt.“ (Ad)