Depresjon, hjerteinfarkt og co Neanderthal gener kan være årsaken til alvorlige sykdommer

Vanlige sykdommer: Neanderthal-gener kan fortsatt gjøre folk syk i dag
For mange mange år siden var det tilsynelatende så mye kjærlighet mellom våre forfedre og Neanderthals. Selv i dag kan genene til de arkaiske slektene bli funnet i vårt genom. Og ifølge vitenskapelig forskning kan de fortsatt gjøre oss syk. Neanderthalsgenene er knyttet til depresjon og hjerteinfarkt, blant andre.

Neanderthal gener i vårt genom
Ifølge vitenskapelig forskning møtte våre forfedre og neanderthaler for første gang ca. 60.000 år siden. Mellom de to artene var det tilsynelatende mange Techtelmechtel, som førte til at genene av Neanderthal-mannen fortsatt er påviselige i vårt genetiske materiale. Omtrent to til fire prosent av genomet vårt kan spores tilbake til blandingen av begge humane arter. Forskere rundt om i verden prøver å finne ut hvilken rolle generene til våre arkaiske slektninger spiller i den genetiske sminke av moderne mennesker. For flere år siden rapporterte forskere fra ulike universiteter i tidsskriftet "Nature" en økt risiko for diabetes fra et Neanderthal-gen. Legatene i det genetiske materialet har imidlertid enda flere farer, som amerikanske forskere nå rapporterer.

Generene Neanderthals er fremdeles i oss i dag og er forbundet med ulike effekter, som for eksempel økt risiko for hjerteinfarkt og depresjon. (Bilde: Neyro / fotolia.com)

Mer utsatt for nikotinavhengighet og depresjon
Som forskerne skriver i tidsskriftet Science, er risikoen for å bli avhengig av nikotin så mye påvirket av Neanderthal genetisk materiale som det er av depresjon. "Hjernen er utrolig kompleks, så det er lett å se at det kan få negative konsekvenser hvis endringer gjøres fra en helt annen evolusjonær sti," sier lederforfatter Corinne Simonti, ifølge et nyhetsbyrå dpa. Det har allerede blitt utgitt bevis for at det påvirker dannelsen av allergi og lipidmetabolisme. Simontis lag fra Vanderbilt University i Nashville, Tennessee, USA, har nå systematisk samsvart med forekomsten av individuelle Neandertal-gensegmenter oppdaget i tidligere analyser med sannsynligheten for visse sykdommer.

Hud ugjennomtrengelig for UV-lys og patogener
For deres studie ble genomdataene fra 28.000 pasienter med europeisk nedstigning brukt, som ble registrert sammen med detaljene for de respektive sykdommene for Electronic Network Records and Genomics (eMERGE) Network i USA. Forskerne analyserte for hver enkelt pasient hvor mye og hvilke deler av genomet hans som går tilbake til Neanderthal DNA. Deretter ble det gjort en statistisk sammenligning av hvilke av disse seksjonene som kunne knyttes til visse sykdommer. "Vårt primære funn er at Neanderthal DNA påvirker klinisk relevante egenskaper hos moderne mennesker," sier seniorforfatter John Capra. Ifølge noen resultater har tidligere antagelser blitt bekreftet, for eksempel at Neanderthal DNA har gjort menneskelig hud mer ugjennomtrengelig for UV-lys og patogener.

Økt koagulering i dag av ulempe
Forfatterne skriver at analysen også ga overraskelser. Dermed øker en viss del av Neanderthals tilsynelatende risikoen for nikotinavhengighet. I tillegg er det funnet en rekke varianter som påvirker risikoen for depresjon positivt eller negativt. Samlet sett, ifølge forskerne, er et overraskende antall seksjoner forbundet med psykiatriske eller nevrologiske effekter. Formentlig ble seksjonene bevart i genomet, fordi de en gang hadde hatt fordeler for overlevelse. I dag kan imidlertid mange genetiske legater ha ulemper. Eksempelvis kaller ekspertene hyperkoagulasjonen, så økt blodpropp. Tidligere var dette sannsynligvis viktig for å lukke sår raskere og dermed beskytte mot patogener. For den moderne mannen er dette ikke lenger viktig. De negative konsekvensene forblir: Økt blodkoagulasjon øker risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, slag, emboli og komplikasjoner i svangerskapet.

Neandertalsgener gir også fordeler
Men de genetiske restene har ikke bare ulemper for moderne mennesker: Neanderthal gener styrker også immunforsvaret og dermed beskyttelse mot infeksjoner. Dette er hva forskere fra Max Planck Institute (MPI) for evolusjonær antropologi i Leipzig fant ut i en studie. I en kommunikasjon og i tidsskriftet "American Journal of Human Genetics" publiserte forskerne de nye resultatene. Årsaken til dette var at neanderthaler hadde bodd her i 200.000 år og tilpasset seg klima og matressurser og patogener i deres region da moderne mennesker bosatte seg i Europa og vestlige Asia. "Disse gunstige tilpasningene så også nytte den moderne mannen som han blandet seg med disse gamle menneskelige artene," sa Janet Kelso fra MPI i Leipzig. (Ad)