Depresjon hos barn er undervurdert

Barndepresjon er ofte feilbedømt

03/02/2015

Foreldre appellerer ofte til sine avkom: „Ikke late som om“ eller spør de små: „Bare le litt“. Men hverken den ene eller den andre er nyttig. Oftere diagnostiserer legene depresjon hos barn og ungdom. Barne- og ungdomspsykiatere i Tyskland er bekymret.

Diagnosene økte betydelig de siste ti årene
den „utbredt sykdom“ Depresjon, som generelt regnes for å påvirke voksne, er tydeligvis oppfanget av barn og ungdom. Ifølge en rapport fra nyhetsbyrået dpa sa Gerd Schulte-Körne fra Institutt for barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i München at antallet slike diagnoser har økt betydelig de siste ti årene. „Det er en dramatisk økning i ambulant og ambulant omsorg“, sa eksperten, som driver kongressen i tyskforeningen for barne- og ungdomspsykiatri, psykosomatik og psykoterapi (DGKJP) fra 4. til 7. mars. I München vil ca. 2000 barn og ungdomspsykiatere bli gravid „Forandret samfunn - endrede familier“ og diskutere utfordringene i barndommen og ungdommen.

Foreldre, venner og lærere er mer oppmerksomme i dag
„Hvis et barn var trist i lang tid og pensjonert, tok de ikke det på alvor“, forklarte Schulte-Körne. Men dette kan være starten på en depressiv fase som kan ende ubehandlet i alkohol, narkotika, kronisk depresjon eller selvmord. Imidlertid er foreldre, venner og lærere mer oppmerksomme i dag. Indikasjoner på depresjon kan inkludere grunnløse buksmerter, angst, tretthet og aggresjon. Spesialister bestemmer en depressiv episode på flere uker eller måneder i to til fire prosent av barn i aldersgruppen. For ungdom er det 14 prosent, som er nesten like mye som 20 prosent for voksne. „Vi har så mange barn som lider av depresjon. Men vi har fortsatt lite kunnskap om hvordan vi kan hjelpe dem“, forklarte Schulte-Körne. I det minste er det for første gang behandlingsretningslinjer: sport, lysterapi, samtale og bare i en nødmedisin.

Skole overbelastning og mobbing i sosiale nettverk
Men selv spesialister vil fortsatt bruke upassende metoder for samtale eller medisinering. Generelt er depresjon hos barn undervurdert. Ifølge DGKJP, i tillegg til puberteten blant annet, er overbelastning og mobbing i skole eller sosiale nettverk grunner for det høye antallet ungdommer. Det sies at nesten 30 prosent av studentene blir konfrontert med det. Men omtrent halvparten snakker ikke om det og skammer seg over det „egen feil“. „Stress gjennom trakassering og fornærmelse er en risikofaktor for depresjon som ikke bør undervurderes“, så Schulte-Körne. I tillegg legger overdreven bruk av Internett og dermed en forandret sleep-wake rytme til vanskeligheten. „Gjennom skiftende levemiljøer har barna færre muligheter til å kompensere - de går mye mindre.“ Og selv om frisk luft, lys og bevegelse er den beste terapien.

Traumatisk opplever en stor risiko for psykiske lidelser
Et tidlig traume forblir en stor risiko for psykiske lidelser. „Mest berørt er barn som har hatt tidligere traumatiske opplevelser: seksuelt misbruk, fysisk overgrep“, forklarte Schulte-Körne. „Vi vet at dette fortsatt skjer ganske ofte - og er ofte sett på den andre veien.“ Og det, til tross for hele opplysningene. I tillegg er flyktningbarn i høy risiko som søker tilflukt i Tyskland etter traumatiske hendelser mer og mer uten foreldre. Tilgang til medisinsk behandling er imidlertid svært vanskelig i boliger og boliger. „Kommunene har ennå ikke anerkjent at traumer fra de unge flyktningene kan føre til betydelige psykiske problemer og derfor krever spesialisert behandling“, så Schulte-Körne.

Dispute og separasjon av foreldre øker risikoen
Separasjon av foreldre øker også risikoen. For eksempel fant en studie utført ved Institutt for generell utdanning og utdanningsforskning ved Universitetet i München at barn lider av en rekke faktorer når de bryter opp. Disse inkluderer foreldrenes argument, presset til alliert med en forelder, konvertering til nye partnere av foreldrene og økonomiske byrder. Men laget rundt Sabine Walper fant også ut at en adskillelse ofte ikke veier mer enn foreldrenes kontinuerlige snakk. „Hvordan prøver vi å følge med barn tidlig i separasjoner og i vanskelige familiesituasjoner“, forklarte Schulte-Körne. Hun forklarte videre: „Vi må gå tidlig til familier der foreldrene allerede lider av depresjon.“ Sykdommen betyr også stress for barna som har større risiko.

Genetisk predisponering mot depresjon
Som dpa skriver, er det faktisk en genetisk predisposisjon, for hvilken genet FKBP5 er et eksempel. I følge dette har hver andre person en viss variant av dette genet som gjør dem mer utsatt for stress. „Med hvert lite stress frigjøres mer stresshormon. Folk har mer problemer med å komme ned igjen“, sa Elisabeth Binder fra München Max Planck-instituttet for psykiatri. „Hvis du opplever et traume i barndommen, har du en betydelig høyere risiko for å utvikle depresjon eller posttraumatisk stresslidelse.“ Viktig mål er: „Hvordan kan vi forebygge sykdom??“ Forskningen er fortsatt i sin barndom. Spesielt hos barn er betydningen av genet stort sett uutforsket. En undersøkelse pågår på Charité i Berlin i samarbeid med MPI. Det vil imidlertid ta år å få resultater som kan muliggjøre bedre behandling eller forebygging.

Reduser risikoen for depressive episoder
Selv om det ifølge eksperter ikke er mulig å forebygge depresjon, kan enkelte faktorer bidra til å redusere risikoen for såkalte depressive episoder. Disse inkluderer for eksempel sportsaktiviteter som sykling eller svømming, men også metoder for å redusere stress. Avslappingsteknikker som yoga, autogen trening, tai chi eller progressiv muskelavsla kan brukes. I tillegg kan aromaterapi bidra til å forbedre trivsel og fremme lindring av press og spenning. (Ad)