Depresjon gjennom traumer i barndommen

Traumer i barndommen brenner inn i det genetiske materialet

03/12/2012

Traumatiske barndomserfaringer, som vold, misbruk eller tragiske dødsfall, resulterer i en betydelig økt risiko for psykisk lidelse senere i livet. Et internasjonalt forskergruppe ledet av Elisabeth Binder fra Max Planck Institute for Psychiatry Munich har nå dekryptert en molekylær effekt som fører til økt følsomhet for psykisk lidelse.

Ifølge forskerne fører barndomstraumas og de høye nivåene av stress forbundet med dem til permanente endringer i reguleringen av gener. „Noen varianter av FKBP5-genet er epigenetisk endret ved tidlig traumer“, hva „hos mennesker med denne genetiske predisposisjonen en permanent dysregulering av stresshormonsystemet“ årsaker, rapporterer Max Planck Institute for Psychiatry i en nylig pressemelding. Resultatene av deres forskning har forskerne i tidsskriftet „Natur Neurovitenskap“ publisert.

Livslang svekkelse på grunn av traumatiske barndomsopplevelser
Misbruk og voldsopplevelser i barndommen kan påvirke den berørte personen for livet, har lenge vært kjent. Den økte utsattheten for psykiske lidelser som depresjon eller fobier har også blitt diskutert mange ganger i denne konteksten. Men så langt har mulige molekylære forbindelser blitt utelatt. Det internasjonale forskningsteamet ledet av Elisabeth Binder har derfor undersøkt det genetiske materialet til nesten 2000 afrikanske amerikanere som en del av en omfattende studie, „som ble alvorlig traumatisert flere ganger som voksne eller som barn“, rapporterer Max Planck Institute. Omtrent en tredjedel av pasientene var psykisk syke og viste en posttraumatisk stresslidelse som følge av hendelsene som hadde skjedd, mens de andre studiedeltakerne tilsynelatende var bedre i stand til å behandle sine traumatiske erfaringer. Forskerne sammenlignet de genetiske sekvensene av syke og upåvirket traumerofre til „mekanismen for denne gen-miljøinteraksjonen“ avklare og finne ut hvilken genetisk effekt som ligger bak den økte sykdomsrisikoen.

Spesiell genvariant forårsaker økt risiko for psykisk lidelse
Egentlig er det „Risiko for å utvikle posttraumatisk stresslidelse med økende alvorlighetsgrad av mishandling bare i bærerne av en bestemt genetisk variant i FKBP5-genet“ Ifølge rapporten fra Max Planck Institute of Psychiatry. Bare fag med tilsvarende genetisk predisponering viste en signifikant høyere sykdomsrisiko etter traumatiske hendelser i barndommen. Varianten av FKBP5-genet danner dermed nøkkelen til den stadig større psykiske sykdommen etter barndoms-traumeropplevelser. Genet „Bestemmer hvor effektivt kroppen kan reagere på stresshormoner, og dermed regulere hele stresshormonsystemet“, Max Planck Institute forklarte funksjonen til FKBP5.

Genetiske forandringer på grunn av barndoms traumer
Forskerne viste i eksperimenter på nerveceller det „ekstrem stress og dermed høye nivåer av stresshormon en såkalt epigenetisk forandring“ påvirke FKBP5 genet. Så vær „På dette tidspunktet spaltet en metylgruppe, som signifikant øker aktiviteten til FKBP5“, forklarer Max Planck institutt for psykiatri. Effekten skyldes primært traumer i barndommen. Studiedeltakere som ble traumatisert utelukkende i voksen alder viste seg tilsvarende „ingen sykdomsassosiert demetylering i FKBP5-genet.“ Vitenskapsmannen til Max Planck-instituttet for psykiatri, Torsten Klengel, som også deltok i studien, forklarte at traumer i barndommen forlater permanente spor på DNA, avhengig av deres genetiske predisposisjon. På grunn av epigenetiske endringer i FKBP5-genet „en vedvarende kontroll av stresshormonaksen i den berørte personen“ betinget, i verste fall „kan ende opp i en psykiatrisk sykdom.“ Ifølge eksperten er en av de viktigste funnene i den nåværende studien, „at de stress-induserte epigenetiske forandringene kun kan forekomme, selv om denne spesielle DNA-sekvensen“ dag.

Nye behandlingsstrategier for psykisk lidelse etter barndomsskader
Resultatene fra forskerne er på den ene siden et viktig bidrag til „Forståelse av psykiske lidelser som følge av samspillet mellom miljø og genetiske faktorer“, På den annen side kan de imidlertid også hjelpe „Individualisert behandling av mennesker som fremfor alt en traumatisering i tidlig ungdom har økt risikoen for sykdom betydelig“, rapporterer Max Planck Institute for Psychiatry. „Denne identifiseringen av molekylære mekanismer av genotype-relatert langsiktig miljøreaktivitet vil være nyttig i utformingen av effektive behandlingsstrategier for stressrelaterte forstyrrelser“, forskerne skriver i det „Natur Neurovitenskap“-artikkel.

Men de nåværende funnene stiller også spørsmålet om hvorvidt de epigenetiske forandringene som følge av barnets traumer, også kan overføres til barna til de berørte traumerofrene. Dette må nå undersøkes i videre studier. I tillegg er det forskernes håp om å kunne forkaste de underliggende prosessene med rusmidler i fremtiden, som også bør kontrolleres i fremtidige undersøkelser. (Fp)

Les også:
Angrepet av minner om traumer
Hjerneskade fra mishandling i barndommen
Barnmishandling etterlater arr i hjernen
Høyere sykdomsrisiko på grunn av traumer

Bilde: Martin Schemm