Denisova mannen er fortsatt i oss

Forskere viser spor av neanderthal slektninger i genomet
Forskere fra Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig har funnet spor av Denisovas primitive mann i det menneskelige genom. Dette er en slektning til Neanderthal-mannen, som sannsynligvis bodde for 40.000 år siden i Altai-fjellene i Central-Asia. Som et resultat håper forskerne å få ny innsikt i forståelsen av menneskelig evolusjon.
Urmensch bodde i Asia for 40.000 år siden
Forskere ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig har oppdaget at selv i dag er det tilsynelatende spor av den såkalte "Denisova-mannen" i det genetiske materialet til mennesker. Dette er en befolkning i slekten "Homo", som er nært beslektet med Neanderthals. Mens neanderthalerne var lokalisert hovedsakelig i Europa og Vest-Asia, ble Denisova-folket mistenkt for å ha reist gjennom Øst-Asia og levde fortsatt i Altai-fjellene i Sentral-Asia til ca. 40.000 år siden.

Spor av primitive mann fortsatt påviselig. Bilde: procy_ab - fotolia

Denisovas primitive mann har bare vært kjent i noen år, i 2008 hadde russiske arkeologer funnet et fingerbein og tenner i en hule i Sør-Sibirien.

Men ifølge Svante Pääbos lag forlot Denisova-mannen langt færre merker i moderne menneskers genom enn Neanderthals. Dermed genomet av stammefolk som lever utenfor Afrika i dag om lag to prosent av neandertalerne, mens en betydelig nedstigningen fra Denisova mennesker med en andel 1,9 til 3,4 prosent kunne bare påvises i folk fra Papua Ny-Guinea, forskere i tidsskriftet "Science".

Neanderthal gener har en positiv effekt på immunsystemet
For noen år siden hadde forskere vist at mennesker som bor i Europa og Asia i dag, bærer en til fire prosent av Neanderthal-genomet. Bare nylig, de Leipzig forskerne hadde ansatt samt kolleger fra det franske forskningsinstituttet CNRS og Paris Pasteur Institute med spørsmålet om virkningen av disse sporene på vår helse og kom hit til interessante resultater. Således vil blandingene gi helsemessige fordeler til noen av dagens etterkommere, da neanderthalgener har en positiv effekt på immunforsvaret og øker beskyttelsen mot smittsomme sykdommer. Samtidig kan de arvede DNA-komponentene muligens også fremme utviklingen av allergier. (Nr)