Bestem diabetes ved tilstedeværelse av antistoffene

Affinitet av antistoffer tillater tidlig identifisering av type 1 diabetes hos voksne

03/10/2014

Forskere ved Helmholtz Zentrum München har oppdaget en ny diagnostisk markør for bestemmelse av LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne), en spesiell type diabetes type 1 diabetes. „Basert på affiniteten av antistoffreaksjonen mot enzymet glutamat-dekarboksylase (GAD), kan pasienter med LADA differensieres fra pasienter med ikke-autoimmun type 2 diabetes“, rapporterer Helmholtz Zentrum München. Dine funn har Dr. Peter Achenbach, Stephanie Krause og Prof. Dr. med. Anette-Gabriele Ziegler i handelsbladet „Diabetesbehandling“ publisert.

Type 1 diabetes i voksen alder, som for type 1 diabetes, er basert på en autoimmun reaksjon der: „De insulinproducerende beta-cellene i bukspyttkjertelen blir ødelagt av kroppens immunsystem“ bli, forskerne rapporterer. LADA-form for diabetes er preget av en svært langsom kurs av type 1 diabetes i barndommen. „Den kliniske manifestasjonen oppstår etter en alder av 30 år, og pasientene trenger ikke noen insulinbehandling for blodsukkerkontrollen ved sykdommens begynnelse.“, forklarer Helmholtz Zentrum München i sin nåværende pressemelding. På grunn av spesialkurset er det ofte vanskelig å skille mellom LADA og type 2 diabetes. Imidlertid har forskerne nå identifisert en markør som betydelig letter avgrensningen og tillater tidlig påstand om sykdomsforløpet.

Internasjonalt samarbeid av forskere oppdager diagnostiske markører
Sammen med nasjonale og internasjonale kolleger har forskerlaget Peter Achenbach, Stephanie Krause og Prof. Dr. med. Anette-Gabriele Ziegler „undersøkte hvordan GAD-antistoffets affinitet, som et mål for modenhet av immunrespons, forbedrer klassifiseringen av diabetes i voksen alder.“ I tillegg ønsket forskerne å finne ut om en subkutan (under huden) „Vaksinasjon med GAD påvirker antistoffaffinitet.“ Forskerne ved Institutt for diabetesforskning ved Helmholtz Zentrum München ble støttet av eksperter fra det tyske senter for diabetesforskning (DZD), senter for regenerative terapier fra TU Dresden og Skanes universitetssykehus i Sverige. Totalt sett sjekket de „GAD-antistoff-affinitet hos 46 LADA-pasienter som hadde deltatt i en GAD-vaksineundersøkelse.“

GAD antistoff-affinitet som en indikasjon på LADA
Ifølge forskerne fikk studien deltakere en injeksjon av „GAD i forskjellige doser eller et placebopreparat for å indusere en toleranse av immunsystemet mot beta-cellene.“ Overraskende fant forskerne at GAD-antistoffaffiniteten allerede varierte betydelig før starten av behandlingen. Her kan pasienter med høy og lav affinitet skille seg fra. Videre fant forskerne at pasienter med høy GAD antistoff-affinitet - „på grunn av en avansert autoimmun ødeleggelse av beta celler“ - hadde lav insulinproduksjon. De som ramte, trengte ofte insulinbehandling etter en relativt kort tid. I motsetning til dette hadde pasienter med lav GAD-affinitet betydelig høyere nivåer av insulinproduksjon, som var konstant over en 30-måneders periode, skriver forskerne. Ved GAD-vaksinering hadde GAD-antistoff-affiniteten ikke forandret seg.

Forutsigelser om sykdomsforløpet mulig
Ifølge studieleileder Dr. Peter Achenbach viser studieresultatene, „GAD antistoff-affinitet er en verdifull ny diagnostisk markør hos LADA-pasienter.“ Dette tillater spådommer om sykdomsforløpet og en tilsvarende tilpasning av de terapeutiske tiltakene. „Antistoffsaffinitet bør nå også vurderes i kliniske studier hos LADA-pasienter“, så konklusjonen av Dr. Achenbach i pressemeldingen til Helmholtz Zentrum München. (Fp)