Dele:
En sunn tarmflora holder også hjernen frisk
Det har lenge vært kjent at en sunn tarmflora gir et viktig bidrag til beskyttelse mot infeksjoner, allergier og andre sykdommer. Det kan også beskytte hjernen. Ifølge en ny studie har bakteriekomposisjonen i tarmene selv en effekt på immunceller i hjernen.
Sunn tarmflora påvirker løpet av Alzheimers og MS
En ny studie tyder på at en sunn tarmflora tilsynelatende også beskytter hjernen. Kolonisering av tarmen med bakterier for livet påvirker således immunforsvaret av hjernen og dermed muligens løpet av hjernesykdommer som Alzheimers sykdom og multippel sklerose (MS). Dette er hva et team av nevropatologer fra Freiburg universitetssykehus i Breisgau har oppdaget for første gang på mus. Forskerne var i stand til å bevise at funksjonen til hjerneceller, såkalt microglia (også kalt hjernemakrofager), styres av nedbrytningsprodukter av tarmbakterier. Spesielt i dekomponering av fiberbakterier produserer kortkjedede fettsyrer, som er nødvendige for riktig funksjon av mikrogliaen.
En sunn tarmflora motvirker infeksjoner og allergier, men det kan også beskytte mot sykdommer som Alzheimers eller MS. (Bilde: rob3000 / fotolia.com) Balansert diett for forebygging av hjernesykdommer
Det viste seg at mus hvis tarmer ikke inneholdt bakterier utviklet umodne og stunted microglia. Senere, da en tarmflora ble etablert, ble mikrogialcellene blitt sunnere igjen. Misdannede mikroglialceller rapporteres å spille en rolle i flere hjernesykdommer. Hvor nøyaktig modningen og aktiveringen av disse cellene er kontrollert, har ikke vært klart så langt. Forskerne presenterte sine resultater i juli-utgaven av den berømte journal "Nature Neuroscience" og på forhånd i nettutgaven av tidsskriftet. Studien gir ikke bare indikasjoner på mulig utvikling av neurodegenerative sykdommer, men også betydningen av et balansert kosthold for forebygging av hjernesykdommer.
Forstyrret immunrespons etter antibiotikabehandling
Forskere fant at dyr som ble oppdrettet og holdt i et helt bakteriefri miljø, hadde stuntet og umodne microglia. Cellene reagerte knapt på inflammatoriske stimuli i hjernen. Selv mus hvis tarmbakterier hadde blitt drept av en fire ukers antibiotikabehandling hadde en forstyrret immunrespons. Men da musene kom i kontakt med sunne spesifikasjoner, ble en tarmflora snart etablert. Mikroglialcellene var også sunnere. "Jo større mangfoldet av intestinale bakterier, desto bedre utviklet microglia," sier studieleileder Marco Prinz.
Høy relevans også for mennesker
Studien viste at kortkjedede fettsyrer tjener som messenger mellom tarmflora og microglia. Disse produseres når bakterier nedbryter fiber, meieri eller andre matvarer. "Våre funn indikerer hvor viktig et balansert kosthold er for mental helse," sa Prinz i en uttalelse. Men også bakterier som kan produsere kortkjedede fettsyrer. I tarmrehabilitering får man derfor ofte melkesyreproducerende bakterier, som laktobaciller og bifidobakterier i høye doser. En annen mulighet er inntak av coli bakterier og andre bakteriearter. Ifølge forskerne bør den nye studien også være svært relevant for mennesker. Det var allerede kjent at misdirected mikroglialceller spiller en rolle i flere hjernesykdommer som Alzheimers demens.
Behandling ved stoltransplantasjon blir testet
Som forskerne i journal "Nature Neuroscience" rapport, kan foreninger med tarmflora bli funnet i inflammatoriske sykdommer i hjernen som multippel sklerose. Følgelig antyder resultatene også at autoimmune sykdommer i tarmene, slik som Crohns sykdom, er forbundet med mangel på kortkjedede fettsyrer. I dette området har behandlingen blitt testet i noen tid med en såkalt avføringstransplantasjon, hvor tarmfloraen overføres fra en person til en annen. Selv om slike avføringstransplantater har blitt brukt i lang tid i tilfeller av alvorlig diaré og andre tarmproblemer, kan det virke å føre til forvirrende komplikasjoner. Nylig ble en pasient rapportert å få mye vekt etter avføringstransplantasjon. Legene er fortsatt rådvill over årsakene. (Ad)