Foreldrepenning Høyere prosentandel arbeidsmødre

Andel arbeidsmødre økte betydelig med foreldrenes godtgjørelse

05/23/2014

Siden innføringen av foreldrepenningen i 2007 har andelen arbeidsmødre økt betydelig, ifølge en nylig studie fra Rheinisch-Westfälische Institut für Wirtschaftsforschung (RWI). Samtidig vil mødre i økende grad gå tilbake til samme arbeidsgiver der de jobbet før barnets fødsel, som i sin tur ville bli belønnet av arbeidsgivere med et høyere antall faste kontrakter.

For første gang var det i den nåværende studien „Mors ansettelsesforhold på mellomlang sikt - opptil 5 år etter fødselen av barnet - ble undersøkt“, rapporterer RWI. Det ble vist, „at foreldrenes godtgjørelse har fundamentalt endret sysselsessituasjonen til mødre.“ For det første ville mødrene jobbe mer enn før, for det andre ville de jobbe lengre timer, for det tredje ville de gå tilbake til sin tidligere jobb, og for det fjerde ville arbeidsgiveren i økende grad belønne dem med åpne kontrakter.

Data evaluert av 11 600 mødre
For studien evaluerte RWI dataene fra mikrosensus for årene 2006 til 2011 fra mer enn 11 600 mødre. Omtrent 5.900 mødre var blant foreldrene og ca 5.700 utgjorde sammenligningsgruppen (potensielle mottakere av barnebidrag). Mødrene i Elterngeld-gruppen hadde sine barn født i første kvartal 2007, morsmødrene i gruppen i siste kvartal 2006. Det nye foreldrepensjonsordningen trådte i kraft 1. januar 2007. Dermed var foreldrene på tidspunktet for fremveksten av barna ikke kjent med de nye reglene, hvilke utvalgssviktforvrengninger av prøven er utelukket, rapporterer RWI.

Mødres arbeidsmønstre har endret seg bærekraftig
Studien viser at foreldrenes godtgjørelse har endret mødre på arbeidsmarkedet over en lengre periode. Blant annet har „Foreldrepenning øker sannsynligheten for lønnsom ansettelse med opptil 10 prosent“, så meldingen til RWI. Ifølge deres egne uttalelser ble forskerne ganske overrasket over de utprøvde langsiktige effektene av foreldrenes godtgjørelse. Fordi egentlig den formen „Generøsitet av foreldrepenningen spesielt det første året.“ Følgelig var det ikke forventet slike langsiktige virkninger på mødrene på arbeidsmarkedet.

Mødre og arbeidsgivere har fordel
Forskerne konkluderer med at den positive langsiktige effekten av foreldrenes fordel „Dette skyldes hovedsakelig en grunnleggende omdefinering av sosiale mønstre og normer utløst av reformen.“ Fordi foreldetillatelsen defineres med sin varighet (12 + 2 måneder) for første gang en „anker“ i den følelsen av en sosialt akseptert tid, nettopp definert av referansen, hvor mødrene kommer tilbake til arbeidslivet, rapporterer RWI. Samspillet mellom arbeids- og etterspørselseffekter viser at både mødre og deres arbeidsgivere tjener på dette, fremfor alt ved å sørge for planleggingssikkerhet.

Ekstra arbeid, spesielt i deltidsområdet
Studien viste også at mødre gjør mer arbeid, men spesielt i deltidsarbeid. I heltidsanställning utviklet foreldrenes godtgjørelse ikke en tilsvarende effekt. Arbeidstidene som tilbys innenfor deltidsansatte har imidlertid økt vesentlig i perioden mellom tre og fem år etter fødselen blant foreldrenes bidragsmottakere. „Foreldrepensjonsmødre jobber betydelig oftere i øvre deltid på ca. 30 timer per uke enn i området fra 15 til 20 timer per uke“, så meldingen til RWI.

Foreldrepenning mødre tar ofte tid med andre barn
Studien av RWI viste, i tillegg til de positive effektene av foreldrepenningen, en ganske ulempeffekt. Dette skyldes at sannsynligheten for at foreldrenes ytelsesmødre har et annet barn innen 5-årsperioden, har fallet noe, ifølge RWI. Dette gjelder særlig for yngre mødre som var 29 år eller yngre ved fødselen av det aktuelle barnet. Dette er trolig knyttet til beslutningen om å komme tilbake til arbeid tidligere. Dette har imidlertid ingen empirisk målbar effekt på total fruktbarhet (og dermed antall førstefødsler), så konklusjonen av RWI. (Fp)