Forsket terapi alternativ - med blått lys mot diabetes

Forsket terapi alternativ - med blått lys mot diabetes / Helse Nyheter
Regulatorisk molekyl tillater kontroll av insulinutskillelse via blått lys
Personer med diabetes er avhengig av en nøyaktig justering av blodsukkernivået, for å unngå følgeskader av sykdommen som mulig. For å regulere insulinbalansen har forskere ved Ludwig Maximillians University (LMU) München nå utviklet en type optisk bryter som forårsaker økt insulinutskillelse når det blå lyset leveres.

Ifølge LMU hadde forskerne en reseptor som er viktig for insulinholdningen med den optiske bryteren, som aktiveres av blått lys og øker insulinsekresjonen. Forskere ledet av Dirk Trauner, Professor of Chemical Biology and Genetics n benpareenhet, har i samarbeid med forskere ved David Hodson, fra Imperial College London "er et molekyl gjort styrbar med lys, ved hjelp av hvilken GLP-1R optisk regulert og insulinsekresjon kan forbedres ", Sier LMU. Resultatene deres ble publisert i tidsskriftet "Angewandte Chemie".

I fremtiden kan insulinutspresjon muligens styres av lys. (Bilde: Syda Productions / fotolia.com)

Regulering av insulinsekresjon
Den vanlige sykdomsdiabetes type 2 påvirker millioner av mennesker over hele verden, og behandlingsmulighetene er begrenset så langt på kontroll av blodsukkernivå. Healing er ikke mulig. På grunn av kronisk metabolsk sykdom, en økt blodsukkernivået, "fordi kroppens celler ikke lenger skiller tilstrekkelig insulin eller svare på det" viser at forskere ved LMU forklare. Ved regulering av insulinutspresjon i kroppen spiller reseptor GLP-1R en avgjørende rolle, og dette kan også være av betydning for behandling av type 2 diabetes. Forskerne forsynte derfor reseptoren i sine eksperimenter med et molekyl som fungerer som en optisk bryter. "Som en docking område for våre nye molekylær bryter vi bruker en såkalt allosterisk midten av GLP-1 R," sier John Broichhagen, hovedforfatter av studien.

Molekylærbryter utviklet
Ifølge forskerne skal det allosteriske senteret forstås som en spesifikk region av GLP-1R, som regulatoriske molekyler binder, og derved forårsaker en strukturell endring i reseptoren. Allosterisk regulering kan øke reseptorene spesifikt for reseptorer som GLP-R1. "Hittil har imidlertid stoffutviklingen blitt komplisert av at allosteriske bindingssteder ikke er nøyaktig kontrollerbare," forklarer prof. Dirk Trauner. Her er imidlertid et avgjørende skritt fremover gjort ved å gi en syntetisk bindingspartner til det allosteriske senteret med en molekylær bryter som reagerer på lys.

Kontroll av insulinsekretjon ved lys
Det nye molekylet "PhotoETP" tillater, ifølge forskerne, en presis optisk kontroll av reseptoren GLP-1R. Den nye fotobryteren, i sin inaktive form, binder seg til det allosteriske sentrum av GLP-1R og aktiveres når den lyser med blått lys. Dette fører til en strukturell endring av reseptoren, som aktiverer dette og initierer en økt insulinsekresjon. Fordi lyset kan styres veldig nøyaktig, er prosessen enkel å kontrollere, rapporterer Broichhagen. I neste trinn planlegger forskerne å utvikle en variant av bryteren deres som reagerer på rødt lys, som i motsetning til blått lys også når dypere vevslag. Videre er syntesen av ytterligere, strukturelt liknende molekyler påtatt. "GLP-1R tilhører den store klassen av G-proteinkoblede receptorer, hvorav mange er farmasøytiske målreseptorer," understreker Prof. Trauner. Derfor er molekylet "PhotoETP" en lovende mal for utvikling av andre potensielt terapeutisk nyttige fotomerkbare molekyler for reseptorer i denne klassen. (Fp)