Eksperter advarer mot generasjon ADHD

Eksperter advarer „Generasjon ADHD“

11/02/2013

Nesten 20 prosent av guttene og 7,8 prosent av fødselsår 2000-jentene ble diagnostisert med ADHD mellom 2006 og 2011. Det resulterte „Doktorrapport 2013“ Helseforsikringen Barmer GEK, i hvilken av „Generasjon ADHD“ talen er.

ADHD diagnoser bør ikke komme ut av hånden. Piller mot utdanning problemer er feil måte, dr. Rolf-Ulrich Schlenker, assisterende direktør i Barmer GEK, resultatet av undersøkelsen. Spesielt i Würzburg, ifølge 2013-legerapporten, utføres ADHD-diagnoser ofte. Professor Dr. Marcel Romanos, direktør for Institutt for barne- og ungdomspsykiatri, Psyko og psykoterapi, Universitetet i Würzburg, men advarer mot å hoppe til konklusjoner. Resultatene er ikke fullt generaliserbare. ADHS-ekspert ser også fare for å bebreide foreldrene for inkompetanse som årsaken til deres barns problemer. Undersøkelser har vist at ADHD primært er genetisk.

ADHD - det „hyperaktivitet syndrom“
Den attention deficit / hyperactivity disorder (ADHD) er en av de mest vanlige psykiatriske forstyrrelser hos barn, og manifesterer seg ved problemer med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Berørte barn kan ikke konsentrere seg godt, gjør ofte ikke oppgaver, endrer ofte jobber, lider av nervøsitet og angst, og sovner i klasserommet „Zappelphilipp“ på. Barn med ADHD kan også oppleve utviklingslæring eller sosial atferd. ADHD er klassifisert av psykiater som uhelbredelig.

De nøyaktige årsakene til ADHD er ennå ikke klart avklart. Blant de faktorer som disponerer av ADHD laster med alkohol og nikotin, graviditet og fødsel komplikasjoner, en nedbrutt fødselsvekt, infeksjonssykdommer, forskjellige forurensninger og miljøgifter og sykdommer og skader som påvirker sentralnervesystemet gjelde i løpet av graviditeten foregår. Eksperter snakker om multifaktoriske årsaker til ADHD, hvor biologiske, psykologiske og sosiale faktorer interagerer. Genetiske årsaker spiller også en viktig rolle.

Årsak til ADHD, hovedsakelig genetisk
Tilbake i 2010 identifiserte forskere fra Cardiff University i Wales opprinnelsen til ADHD og genetisk sminke. For deres studie, sammenlignet forskerne genomet av 366 barn med en ADHD diagnose til DNA hos 1047 friske mennesker. Det viste seg at dobbelt så mange ADHD-barn (15 prosent) hadde betydelige og sjeldne endringer i deres DNA sammenlignet med friske barn (7 prosent). Anita Thapar, professor i nevrogenetikk ved Cardiff University og leder av studien, rapporterte at ADHD auftrete ofte ikke bare et familiemedlem, slik at mistanken ville vært naturlig at selv en arvelig årsak er ansvarlig for ADHD. Studien bekreftet denne antagelsen.

Forskjellen i genetisk materiale fra friske barn og ADHD-pasienter består vesentlig avvik i den såkalte Genkopiezahlvarianten (kopi antall varianter, CNV), forklarte forskerne. ADHD-barn er mer sannsynlig å ha defekte DNA-strukturer. Noen deler er dupliserte eller mangler helt. Eksperter har lenge mistanket en sammenheng mellom CNV og en predisposisjon til visse sykdommer som schizofreni.

Doktorrapport: Barn av arbeidsledige er mer sannsynlig å ha ADHD
Ifølge den medisinske rapporten fra Barmer GEK, er det en dramatisk økning i ADHD diagnoser. I perioden 2006 til 2011 sies antall saker å ha økt med 42 prosent. Spesielt barn fra familier med lav inntekt påvirkes. Risikoen er enda høyere hvis foreldrene er arbeidsløse, ifølge rapporten. I tillegg reduseres risikoen for ADHD, jo bedre er utdanningsnivået. „Vi må være forsiktig med at ADHD-diagnostikk ikke går tom for hånden, og vi lager en ADHD-generasjon. Piller for utdanningsproblemer er feil måte, "advarer Dr. Rolf-Ulrich Schlenker, nestleder for barmeren GEK.

Professor Dr. Marcel Romanos kritiserer uttalelser som disse skarpt. I samtale med „Main Post Office Würzburg“ han rapporterer at det dessverre ofte er tvil om det, „at ADHD er en sykdom“. Utdanningsfeil er ofte sitert som en årsak til ADHD i offentlig diskusjon.

„Den frivoløse beskyldningen om at ADHD skyldes foreldrenes inkompetanse, gjør imidlertid ikke rettferdighet til situasjonen på noen måte. Familier har mye å gjøre for å hjelpe deres berørte barn, ofte når grensene for deres kapasitet. Mange familier bryter selv dette problemet“, så ekspert.

Overbelastede lærere, for lite trening og overdreven mediekonsumtion blir også ofte kalt som årsaker. Fremfor alt ser Romanos imidlertid en genetisk predisposisjon som utløseren av ADHD. Studier av identiske og tvilling har vist forholdet mellom genotypen og sykdommen hevet over tvil. I 80 prosent av identiske tvillinger med identisk genetisk materiale, påvirkes begge barn, i dizygotiske kun 30 prosent. I om lag en tredjedel av ADHD-barn er også en foreldre påvirket.

ADHD forskning ved University of Würzburg for barn og ungdomspsykiatri
Universitetet i Würzburg hadde satt fokus på ADHD-forskning, rapporterer klinikkdirektøren. På den ene siden handler det om å undersøke årsakene til uorden, som ikke bare omfatter genetiske men også miljøfaktorer. For det andre, fokusere på behandlingen av de berørte og deres familiemedlemmer. Også kalt biomarkører, biologiske faktorer, ville bli utforsket for å gi en bedre diagnose og prognose. I tillegg ble det de psykologiske faktorene som også ble undersøkt i Würzburg. Bare nylig har en stor psykologisk studie blitt gjennomført. Som et foreløpig resultat, kan ifølge Romanos kalles realiseringen at berørte familier vil bli hjulpet spesielt effektivt, selv om deres miljø vil bli diskutert. Derfor er det ikke nok å begrense behandlingen til det berørte barnet. Det må også undersøkes om det er andre psykiske lidelser i familien. Det er ikke uvanlig at moren også er påvirket av ADHD, sa eksperten. Derfor undersøkes det for tiden om barna også har nytte av å behandle symptomene på mødrene. Det var den første slike studien over hele verden.

Behandling for ADHD består i å kombinere psykoterapeutiske tiltak
Å gi råd til berørte barn og deres familier på best mulig måte, er gjort etter diagnose utgangspunktet intensiv opplæring om sykdommen bilde av ADHD. Deretter følger du ulike adferds terapi tiltak, rapporterer Romanos. Behandling, for eksempel med psykostimulerende som metylfenidat (Ritalin) kommer kun i alvorlige tilfeller av ADHD det gjelder. Barn som ikke trengte Ritalin ville heller ikke få en. Imidlertid virker bivirkningen mest mot kjernens symptomer på ADHD-barn.

De beste resultatene ble oppnådd når barn som fikk et legemiddel ble gitt en atferdsterapi parallelt. Spesielt hos de som er rammet av ADHD og andre psykiske lidelser som depresjon, ble det observert en sterk effekt av atferdsterapi. Psykiatrisk comorbiditet er ikke uvanlig i ADHD. Imidlertid hadde barna som bare hadde ADHD ingen ytterligere merkbar effekt fra atferdsterapi, sa klinikkdirektøren. Selv om det er lite vitenskapelig bevis for effekten av atferdsterapi i en ren ADHD-lidelse, anbefales det i retningslinjene. I motsetning er effekten av Ritalin klart demonstrert.

Ritalin i ADHD er kontroversielt
Legen Rapporter 2013, helse forsikringsselskapet Barmer GEK, i henhold til resept frekvens har av Methylphenidaten (Ritalin) øker på samme måte som stadig flere ADHD diagnoser, mengden av daglige doser av 2010 falt for første gang. I 2011 ble Ritalin foreskrevet 336 000 ganger. Barn ble oftest gitt stoffet i alderen elleve. Minst 10 prosent av guttene og 3,5 prosent av jentene tar minst en gang i livet deres et middel for ADHD. Boxkontoret ser denne utviklingen svært kritisk. „Ritalin burde ikke være middel til førstevalg i seg selv“, advarer varamedlem i Barmer GEK.

Romanos snakker uttrykkelig „mot en ikke-indikert Ritalin regulering“ ut. En diagnose må gjøres tydelig og utvetydig. I en mild form for ADHD er en psykoterapeutisk behandling uten medisinering ofte tilstrekkelig. I alvorlige tilfeller er imidlertid Ritalin nødvendig. Diskusjonen og fremfor alt avvisningen av stoffet vil primært påvirke personer som aldri har behandlet et ADHD-barn og ikke er berørt av seg selv. Imidlertid går denne ensidig visningen forbi interessene og behovene til de berørte. Selv selvhjelpsgrupper vil fortelle Ritalin, rapporterer legen.

Spedalsken av Barmer GEK som i „ADHD høyborg Würzburg“ Romanos kan godt være tilbake for fort til Ritalin. Han ser et høyt nivå av medisinsk kompetanse i Nedre Franken. En uaktsom handling av leger utelukker legen. Til tross for god omsorg for ADHD-pasienter, er det lange ventetider. Så det er ikke behov for det, „unødig lage en ADHD diagnose“. I lavere frankrike er Ritalin ikke foreskrevet oftere enn i andre regioner i Tyskland. Utstillingen viser også doktorsrapporten. Reaksjonsfrekvensen til Ritalin økte ikke mellom 2011 og 2012. Imidlertid har antall diagnoser for ADHD og legemiddelresept hos voksne økt.

„ADHD høyborg Würzburg“ er internasjonalt i midtbanen
Sykehusdirektøren er irritert av rapporten fra Barmer GEK. Den diagnostiske frekvensen av ADHD på 4,14 prosent blant barn og tenåringer rangerer romerske i den internasjonale sammenligningen på midtbanen. Det var ikke klart at leger ville være for lat til å gjøre en tilsvarende diagnose. I Würzburg vil antall diagnostiske tilfeller øke, fordi universitetssykehuset og den etablerte barne- og ungdomspsykiatrien danner et spesialistssenter for ADHD, noe som muligens kunne gjøre en diagnose som ellers ikke ville bli anerkjent. Mange familier fra andre stater vil selv komme til klinikken. Selv om disse ikke vil vises i doktorsrapporten, men også mangler den private forsikringen og dataene fra annen lovbestemt helseforsikring. Rapporten er bare en sekundær dataanalyse og ikke en vitenskapelig studie eller en epidemiologisk studie. Romanos ser rapporten som muligens et politisk instrument som generelt stiller spørsmål til psykiske lidelser.

Arbeidsterapi i ADHD gir ikke mening
Når man ser på kostnadene ved behandling av ADHD, viser doktorsrapporten at Ritalin koster ca 10 prosent av behandlingen. Psykoterapi og ergoterapi er betydelig dyrere, forklarer Romanos. Det er allerede kjent at arbeidsterapi ikke har noen effekt på ADHD. Andre land ville derfor ha slettet fra deres behandlingskatalog. Alternativer til medisinbehandling, som nevro-tilbakebetaling, må undersøkes nærmere. Der er dataene fortsatt veldig dårlige.

Ifølge Romanos må diskusjonen om Ritalin først og fremst gjøre med evalueringen av psykiske lidelser i vårt samfunn. Pasienter med galdekolikk som fikk dem fra fettfattig mat og for mye alkohol ville ikke bli stigmatisert. Imidlertid vil spørsmålet om skyld bli bedt om psykiske lidelser som depresjon, hvilke lider ville ha lidd uten egen feil. Det ble ikke akseptert, „at psykiske lidelser kan påvirke noen og er dermed en del av vårt samfunn“, kritiserer legen. Det var viktig å motvirke denne utviklingen. Ofte, i sammenheng med ADHD, ville påstandene bli gjort til foreldrene for ikke å bry seg om sine barn, å se for mye TV eller mangle bevegelsen. Forstyrrelser som disse vil imidlertid bidra til de minimering av ADHD og bekjempe de berørte familier. (Ag)

Les også:
ADHD genetisk betinget?
Doctor Report 2013: Flere og flere barn med ADHD?
ADHD: Mange voksne lider ubevisst av det
Studie: ADHD er ofte feildiagnostisert
ADHD: Fysioterapi i stedet for psykostimulerende midler?
Flere og flere barn mottar ADHD-medisiner
Trend reversering i ADHD terapi?
ADHD: konsentrasjon gjennom støy
Miljøfaktorer undersøktes nesten ikke i ADHD

Bilde: Nicole Celik