Ekstrem selvmord Hvorfor må andre dø?

Copilot gjemt gjerne sin psykiske lidelse

03/27/2015

De nye funnene om årsaken til A320 krasjet kaste i offentligheten på spørsmålet om hva som forårsaker en person til å ikke bare å ta sitt eget liv, men i ferd med å rive 149 mennesker i døden. Den franske påtalemyndigheten Brice Robin sa etter evalueringen av opptakene fra cockpit at 27-åringen co-pilot Andreas L. hadde tydeligvis brakt klar flyet til å krasje. Etterforskerne kunne si lite om hans motiver så langt, men det antas at han led av depresjon. I sin leilighet, ifølge media rapporter ble revet sykefravær, som også bekymret flyturen dagen. Han gjemte gjerne sin sykdom.

Etter at piloten hadde forlatt cockpiten kort og kopilot alene, lukket dette døren målrettet og startet nedstigningen. Medpiloten reagerte ikke på de påfølgende forespørsler om å åpne døren og innkommende radiobeskjeder. Fra handlingens handlinger konkluderer anklageren, at her med vilje ble ødeleggelsen av flyet forårsaket. Det var tydeligvis et selvmord, fra en terroristisk bakgrunn kan ikke forventes.

Hvilke motivasjoner kjørte kopiletten?
Publikum reagerte på funnene med horror, sinne og hjelpeløshet. Selv for eksperter er motivene til den 27 år gamle copiloten vanskelig å forklare. Samlet sett er denne form for selvmord, hvor selv ukjente mennesker blir tatt i hjel, relativt sjeldne, rapporter „World Online“ siterer Manfred Wolfersdorf, overlege ved Institutt for psykiatri og psykoterapi av distriktet sykehuset i Bayreuth og leder av suicidologi av Society DGPPN. I handelsmagasinet „nevrotransmittere“ eksperten har vist forskjellene mellom de forskjellige former for selvmord. Døden av copiloten er derfor som såkalt „Homicide-selvmord“ i hvilken kategori faller under fire prosent av alle selvmord.

Ingen utvidet selvmord
Avgrensning er selvmordet for selvmord, for eksempel mot det såkalte utvidede selvmordet, der også medmennesker må gi sine liv. Men sistnevnte involverer vanligvis personer med nært personlige bånd. Ifølge eksperten er altruistiske motiver vanligvis gjenkjennelige her. Gjerningsmennene er overbevist om at det i alle interesses interesse er den beste beslutningen om å gjøre, selv om dette virker fullstendig uhyggelig for utenforstående. For eksempel kan dette være moren som på grunn av enorme gjeld dreper ikke bare seg selv, men også barna hennes for å spare dem livet i fattigdom og skam, forklarer Wolfersdorf. Selv et gammelt par som dreper hverandre så snart det er klart at en partner vil dø av en alvorlig sykdom, faller inn i denne kategorien.

Bestemmelse mot selvmord
Situasjonen er imidlertid forskjellig for kopiletten. Han hadde åpenbart ikke et nært personlig forhold til passasjerene på flyet. I denne form for selvmord er „Motivasjonen til å drepe andre er ofte fiendtlig mot patologisk paranoid“, rapporterer Wolfersdorf. I tillegg er det usannsynlig at den 27-årige spontant utviklet selvmordstanken i cockpiten og handlet impulsivt. Generelt vil den enkelte går gjennom tre faser, med første suksesser en konfrontasjon med selvmordstanker og deretter innfellinger en Ambivalenzphase, men fortsatt ønsker å leve på i personen, men ikke lenger tror at de kan, forklarer Wolfersdorf i et intervju med „Sydtysk avis“(SZ). De berørte føler seg ekstremt håpløse og bare da tar de avgjørelsen. Her ble implementert i mer enn nitti prosent av tilfellene, beslutningen om å begå selvmord i løpet av en dag, og i omtrent femti prosent av tiden forgå enda mindre enn en time, sammenlignet med Wolfersdorf „SZ“.

Var de mentale problemene gjenkjennelige?
Siden Andreas L. hadde sannsynligvis alvorlige psykiske problemer, oppstår spørsmålet etter A320-krasjet, om de ikke burde vært anerkjent. Psykoterapeut Stefan Leidig fra Berlin kommenterte dette „World Online“, at ingen indikasjoner på en mulig risiko for selvmord kan utledes av individuell adferd. „Det må være flere problemområder over en lengre periode“, så psykoterapeut. Folk som ikke kjente den 27 år gamle copilotten, kan ikke merke noen unormaliteter. Likevel vil det bli diskutert i hvilken utstrekning justeringer av den forrige ferdighetsprøven er påkrevd. Som luftfartssykologen Reiner Kemmler forklarte til „Hessisk kringkasting“, at i pilotopplæringen må pilots psykologiske situasjon bli vurdert nærmere i fremtiden. Opplærings- og psykologiske flyveinstruktører er også påkrevd for dette. (Fp)