Fingerknacken Hvorfor våre fingre knekker

Fingerknacken Hvorfor våre fingre knekker / Helse Nyheter

Forskere oppdager årsaker til å knekke fingrene

04/16/2015

I lang tid har folk argumentert for årsakene til fingerbitt i den profesjonelle verden. Nå har en internasjonal forskergruppe ledet av hovedforfatterprofessor Greg Kawchuk ved Institutt for rehabiliteringsmedisin ved Universitetet i Alberta, Canada oppdaget at cracking faktisk utløses. De har resultatene av studiet i journalen „PLOS One“ publisert.


Etter tiår med debatt om hva som skjer når leddene knekker, var professor Kawchuks forskere ved hjelp av MR-skanning i stand til å observere for første gang hvordan en trekkraft i leddet raskt danner et hulrom som får fingrene til å snappe. Fellesoverflatene som omgir ledkapselen (ender av beinene) er adskilt av et gap som er fylt med viskøs synovialvæske. Når du trekker på fingeren, utvides dette gapet betydelig, og plutselig er det et hulrom i synovialfluidet, som er koblet til klikkelyden.

Motstridende teorier om finger-klikking
For første gang i 1947 hadde britiske forskere identifisert dannelsen av gassbobler i leddet som årsak til finger-krakkingen, men senere studier kom til en annen konklusjon, ifølge Universitetet i Alberta. På 1970-tallet mistenkte forskere ved Universitetet i Leeds at de kollapste gassbobler som årsaken til sprekkingen, men her manglet også det klare beviset. Alt som ble avtalt var at gassbobler dannes i leddet når strekkstyrker virker. Hva som forårsaker at knitrende støy har vært kontroversielt siden da. Nå har den internasjonale forskerholdet ledet av professor Kawchuk gitt informasjon gjennom moderne bildebehandlingsteknikker.

Fingerknacken observert på MR
For deres undersøkelser trengte forskerne først noen som kunne knekke sine ti fingre etter ønske. Heldigvis ble en kollega som hadde denne evnen, funnet i sine ranger, og de presset dette, lå på magen og med fingeren først i MR-røret. Ved fingertoppen festet de en trekkanordning, noe som tillot et klart syn på skjøten under følgende skudd. Etterpå trakk de på forskerens finger til den knitrende lyden ble hørt. MRT registrerte hendelsene i 3,2 bilder per sekund, slik at en film ble opprettet, der prosessen kunne følges nøyaktig. Ved lave strekkstyrker, ifølge forskerne, var det i utgangspunktet ingen endringer i leddet, men ble trukket tilstrekkelig sterk på fingeren, utvidet fellesrommet og det var veldig plutselig et gassfylt hulrom i synovialvæsken (synovialvæske).

Dannelse av vakuum i leddet
„Det er litt som et vakuum dannes“, forklarer professor Kawchuk i pressemeldingen fra universitetet i Alberta. Som grensesnittene skiller samtidig, er det utilstrekkelig væske tilgjengelig for å fylle det økende volumet, noe som skaper et tomrom. Denne hendelsen ble basert på MR-skanninger utvetydig knyttet til fremkomsten av sprekket, mens regresjonen av blæren etter å slippe fingeren var lydløs. Dermed har forskerne bekreftet den opprinnelige oppgaven fra de britiske forskerne i 1947 og tydeligvis bestridd etterfølgende, forskjellige studieresultater.

Identifiser trusselskader tidlig?
Imidlertid håper professor Kawchuk og kolleger også å bidra til å utforske potensielle skader fra fingerklikk. Fordi forskere har beregnet at mengden kraft når leddene knekker, tilstrekkelig til å forårsake skade på harde overflater. Det er imidlertid også motstridende resultater i rommet, og derfor vil Kawchuk og hans team undersøke dette i et neste skritt. Sprekk kan også påvirke andre ledd i kroppen, inkludert ryggraden, eller kan tjene som en forklaring på leddgikt og leddskader. I denne sammenheng, også være den første registrerte forekomsten „en hvit blits like før dannelsen av hulrommet“ Av særlig interesse, rapporterer forskerne. Professor Kawchuk legger vekt på at han ønsker å bruke enda mer avansert MR-teknologi for å forstå hva som skjer i fellesrommet etter sprekk og hva det betyr for helse. Kanskje du kan „Vi bruker den nye funn for å se problemer som de starter - lenge før symptomene oppstår eller pasienter går til legen“; så Kawchuk. Felles problemer kan muligens behandles før de begynner, avslutter studiestyreren. (Fp)

> Bilde: Gila Hanssen