Helse reform Helse blir dyrere

Helsevesenet reform: I gjennomsnitt blir helsemessige fordeler høyere for lovbestemt helseforsikring. Lavt og mellomtjener er i gjennomsnitt verre av. Vi viser hva som vil forandres med reformen.

(12.11.2010) Før valget hadde Union og FDP erklært at folk snart ville ha mer „Netto som brutto“. I dag har imidlertid reformen av helsevesenet blitt vedtatt, og de fleste vil ha mer bruttoinntekter i slutten av måneden enn netto. Fra 2011 vil mange endringer komme i kraft, noe som tydeligvis vil påvirke mange mennesker i lommeboken. Vi viser hva som vil forandres for den enkelte.

Bidrag fra helseforsikringsselskaper øker
Med begynnelsen av året øker innskuddsgraden av lovbestemte helseforsikringer landsomfattende fra 14,9 til 15,5 prosent. Ansatte, arbeidere og pensjonister må betale fra det tidspunkt et helseforsikringsbidrag på 8,2 prosent av bruttoinntektene. Arbeidsgivere må skille ut 7,3 prosent. Etter denne økningen blir arbeidsgiverens helseforsikringsbidrag frosset. Dette betyr at alle ytterligere bidrag må betales av den forsikrede alene. Frivillig lovbestemt helseforsikring (f.eks. Selvstendig næringsdrivende) må bære hele 15,5 prosent alene.

Hvilke konkrete effekter har dette på individet??
Hvilke konkrete effekter har dette på individet? Vi beregner: Hvis en ansatt har en fiktiv bruttoinntekt på 1000 euro, må han betale et helseforsikringsbidrag på 82 euro i måneden fra nyttår. Det legger til totalt 36 euro i året. Tidligere var bidraget 79 euro per måned. Hvis en arbeidstaker tjener 1500 euro, må han betale 123 i stedet for 118,50 euro per måned. Med en inntekt på 2000 euro, den månedlige 164 i stedet for 158 euro (72 euro mer i året). Alle som tjener 3000 euro brutto i måneden må betale 9 euro / 108 euro mer per måned. Med en inntekt på 4000 euro er det da 12 euro / 144 euro per måned.

Ytterligere bidrag i fremtiden uten begrensning
Helseforsikringsfondene kan bestemme beløpet for de ekstra bidragene uten begrensning i begynnelsen av året. Dette innebærer at hvert helseforsikringsselskap bestemmer seg selv for hvilket rentegodtgjørelse det øker i tillegg til de vanlige forsikringspremiene. Det ekstra bidraget belastes de berørte, uavhengig av inntektene til den enkelte. Spesielt er lavinntekts- og middelsinntektsvinnere mer økonomisk belastet av denne innovasjonen enn folk med høyere inntekter. Imidlertid planlegger forbundsregeringen å skape såkalt sosial kompensasjon for marginalt ansatt. En del av denne forskriften er at de berørte får en skattefinansiert kompensasjon dersom klumpsummen av tilleggsavgiften er høyere enn to prosentpoeng av bruttoinntektene. Det er meget sannsynlig at denne planlagte sosiale kompensasjonen vil bli refundert av skattekontoret som en del av inntektsskatt. Forskjellen mellom tilleggsbidrag og bruttoinntekt vil bli refundert. Hartz IV-mottakere vil bli unntatt fra arbeidsledighet, i motsetning til en-i-ett.

Hva vil være de ekstra bidragene?
De fleste helseforsikringsselskaper, som gir et ekstra bidrag, krever et ekstra bidrag på 8 euro per måned. For den enkelte betyr dette en økning i premie på € 96 per år. Det ekstra bidraget trekkes ikke fra lønnen, men må overføres separat til helseforsikringsfondet. Her vurderer imidlertid forbundsdepartementet for helse ideen om å endre modellen i fremtiden. Det er planlagt å få tilleggsavgiften trukket fra lønnslisten. På dette punktet blir imidlertid også den byråkratiske innsatsen kritisert i koalisjonen, slik at det foreløpig ikke foreligger en endelig løsning.

Helseøkonomer antar at de fleste helseforsikringsselskapene fra 2011 ikke kommer til å få et ekstra bidrag. Det er også sagt tidligere at tilleggsavgiften snart ikke bare gjelder for alle midler, men vil også bli økt kraftig. Ytterligere bidrag mellom 20 og 50 euro per måned kan bli realitet veldig snart. Vi beregner nå fra når en ansatt mottar en sosial kompensasjon.

Beregning av sosial kompensasjon
Hvis en arbeidstaker tjener 1000 euro brutto og må betale et notert tilleggsbidrag på 20 euro per måned til helseforsikringsfondet, mottar personen ikke noen sosial kompensasjon. Fordi tilleggsavgiften ikke overstiger de to prosentpoeng av inntekt. Hvis en marginalt ansatt tjener 800 euro og må betale 16 euro ekstra (2 prosent), vil han / hun ikke få noen sosial kompensasjon, fordi det relativt lavere vanlige kontanter bidraget (minus fire euro) automatisk øker beregnet inntekt og dermed senker rettigheten. Sammendrag betyr dette at en lavinntektsberettiget med et høyere tilleggsbeløp er tungere belastet enn noen som må betale et mindre tilleggsbidrag for samme inntekt. Til tross for sosial utjevning vil de fleste ha en lavere inntekt kombinert, selv om de tjener lite. (Sb)

Les også:
46 helseforsikringsselskaper garantert uten ekstra bidrag
Helseforsikring: En tredjedel lade ekstra bidrag
Forskuddsplaner: Mange legers praksis må lukkes
Helseforsikring: I fremtiden 100 Euro tilleggsavgift?