Dele:
Limbs avlet Forskere oppdrettet en kunstig rottepote
Store fremskritt har blitt gjort i transplantasjonsmedisin de siste årene. Et område av dette er såkalt "vevsteknikk", som en dag også vil bidra til å avle organer som kan brukes til transplantasjon. Forskere i USA har nå lyktes i avl av en kunstig rottepote.
Enorm fremgang i transplantasjonsmedisin
Transplantasjonsmedisin har gjort store framskritt de siste årene. For eksempel, for noen få uker siden, var den første transplanteringen av en skallkasse vellykket i USA. I tillegg har mer enn to dusin ansiktstransplantasjoner og mer enn 70 håndtransplanter blitt utført. Også alarmerende er rapporter, ifølge hvilke en italiensk nevrokirurg ønsker å transplantere lederen til en terminalt syk pasient. Et stort problem på dette området er mangelen på donororganer. Den såkalte "vevsteknikk" (vevsteknikk), den kunstige produksjonen av biologisk vev, bør endre seg noe. Med denne hjelpen blir organer avlet blant annet i fremtiden.
Forskere har vellykket oppdrettet en kunstig rottepote i laboratoriet. (Bilde: Oleg Kozlov / fotolia.com) Metoden kan brukes i menneskelig medisin om ti år
Det har allerede lyktes i avl av blodkar samt hud og bruskvev. Nå rapporterer nyhetsbyrået dpa at forskere i USA var i stand til å produsere en kunstig rottepote. For folk med krenkede lemmer har dette hevet håp. "Jeg håper at folk på omtrent ti år vil ha en konkret fordel," sa forskningssjef Harald Ott fra Massachusetts General Hospital (MGH) i Boston til det tyske pressebyrået. I et næringsmedium hadde østerrikets team vokst poten, som har et fungerende vaskulært og muskelvev. "Vi har frigjort poten av en død rotte fra alle celler, slik at den ikke lenger inneholder noen celler," sa Ott. "Så vi kvasi befolket dem med levende celler." Det sies at resultatet var et vesentlig fungerende lem. "Vi har frigjort på underarmen til en bavian-celler og derved beviste at fremgangsmåten kan i prinsippet anvendes i primater." Forskerne beregnet i henhold til den informasjon med en applikasjon i humanmedisinen i omtrent ti år. "Da vil du ikke la en underarm vokse, men kanskje muskler."
Muskler i kunstig pote oppnådde stor kraft
Med et løsningsmiddel hadde forskerne løst i en dagslang prosess, alle levende celler fra den amputerte poten av en rotte. Som de rapporterer i tidsskriftet "Biomaterialer", har bare de grunnleggende strukturene blitt bevart. De ville da ha okkupert de enkelte delene igjen med levende celler fra et annet dyr, og i de følgende dager ble de enkelte vev som muskler og år vokst igjen. I musklene ble cellevekst sies å ha blitt stimulert i tillegg ved elektrisk stimulering. Resettlingsprosessen tok totalt to uker. Den store fordelen med denne metoden er at immunresponsen etter transplantasjonen var betydelig lavere, siden det transplanterte organet ble kolonisert med egne celler. Forskerne forklarte at funksjonstester har vist at den kunstige potens muskler reagerte på elektrisk stimulering med sammentrekninger. Hennes styrke har nådd omtrent 80 prosent av musklene til en nyfødt rotte.
Erstatt lemmer hos mennesker?
På samme måte har nyrer, lever, hjerter og lunger av dyr allerede blitt opprettet. Men lemmer er mye mer komplekse. Og selv om tidligere resultater drev håpet om en dag å kunne erstatte lemmer hos mennesker, er byggingen av nerver fortsatt en stor utfordring. "Den komplekse naturen på våre lemmer gjør det til en stor utfordring å erstatte dem," sa Ott. "De består av muskler, bein, brusk, sener, leddbånd og nerver -. Alt må bygges og alt krever en viss grunnleggende struktur" som kan fås denne strukturen og utstyrt med nytt vev, men nå hadde teamet hans viste seg.
Tilnærmingen er ikke helt ny
Prof. Raymund Horch, direktør ved Institutt for plast- og håndkirurgi ved Universitetssykehuset Erlangen, sa at tilnærmingen ikke er helt ny. Med andre vev, som for eksempel hjerte eller luftrøret (luftrør) hadde allerede blitt gjort slik decellularization og Repopularisierung, men så langt fortsatt ikke funnet en vei inn i klinisk bruk. "Det er en interessant tilnærming, fordi du til slutt må naturen for å få en optimal Stürzgerüst, som deretter skal bringes tilbake til livet ved decellularization," sa Horch. "Den virkelige bekymringen, nemlig en til å vokse hele organer er så egentlig ikke løst." Og selv om det i fremtiden, bør alt fungere godt med denne tilnærmingen once'll fortsatt være en donor organ nødvendig. "Men det var problemet med den første ideen om vevsteknikk: de ville bare omgå mangelen på donororganer." (Ad)