Høyere risiko for depresjon i byen

Byboere har høyere risiko for depresjon

06/25/2011

Ifølge en nylig studie er hjernegruppene til byfolk målbart forandret. Som følge av dette er stressreguleringen svekket, slik at folk i byen har høyere risiko for å lide av psykisk lidelse som depresjon eller angstlidelser. I tillegg kan forskere fra det sentrale institutt for mental helse (ZI) i Mannheim identifisere en økt risiko for schizofreni.

Høyere risiko for angst og depresjon i storbyene
Livet i byen, i tillegg til økt risiko for ulykker og hjerteinfarkt, bærer også risikoen for å utvikle psykiske lidelser som depresjon eller angstlidelser. Relativt stor er risikoen for sykdom mye høyere i byen enn i landlige områder. I tillegg, hvis barn vokser opp i store byer, er risikoen for å utvikle schizofreni to til tre ganger høyere enn i landlige områder. Ansvarlig for denne konteksten er en dysfunksjon i hjernegruppene til byboere som er ansvarlige for kontroll og regulering av følelser og stress. For første gang kunne man få konkrete resultater fra det vitenskapelige teamet under ledelse av prof. Andreas Meyer-Lindenberg fra Sentralinstituttet for psykisk helse (ZI) i Mannheim i Forschermagazin „natur“ bli publisert. Forskningen ble utført i samarbeid med McGill University i Montreal.

Hjerneområder ble undersøkt av MR
Totalt deltok 160 frivillige fra byer og landområder i studien. Alle deltakere ble undersøkt ved magnetisk resonans imaging (MR). Fokuset var på hjernens områder av amygdalaen. Hjerneaktiviteter ble målt under stress- og kontrollbetingelser. For dette måtte frivillige håndtere vanskelige aritmetiske oppgaver. I tillegg ble de nesten verbalt misbrukt og utsatt for skarp kritikk. Slik kunne kunstig en stresssituasjon oppstå.

Det var slående at amygdalaen i de urbane fagene var betydelig mer aktiv enn i deltakerne på landsbygda. Den nevnte hjernegion er en såkalt kjerneområde i den menneskelige hjerne som tilhører det limbiske systemet. I eksperimenter har forskere allerede kunnet bevise at elektriske impulser på forskjellige punkter i amygdala kan forårsake forskjellige reaksjoner. Signaler i midten førte til tantrums eller rømningsreaksjoner. På andre punkter kan vegetative situasjoner provoseres. For eksempel kan takykardi (høy hjertefrekvens, rask hjertefrekvens), trang til å spise eller forplantningsinstinkt utløses.

For byboere var signifikant sterkere aktiviteter målbare under MR, ifølge psykiater og lege prof. Meyer-Lindenberg. Fagene, som vokste opp i byer som Hamburg eller Berlin, reagerte også mye mer såkalt cingulate cortex (en del av hjernens frontallobe), som hos voksne på landsbygda. "Disse to regionene i hjernen er spesielt utsatt for stress," forklarer Meyer-Lindenberg.

Jo større bosted, desto større er angstsenterets aktivitet
Under spenningssituasjonen var de typiske parametrene målbare. Følgelig steg puls-, blodtrykks- og kortisolnivåene. Denne reaksjonen var den samme for alle deltakere. Av verdi var imidlertid aktiviteten til angstsenteret. Jo større bostedsstedet til deltakeren var, jo mer aktive var amygdalaen. Når testemnet vokste opp i en by, ble også økte frekvenser av den perigenuelle anterior cingulate cortex (pACC) avslørt. Her kunne det observeres at i voksne deltakere fungerte forbindelsen mellom amygdala og pACC mye svakere enn hos andre. Denne observasjonen er så unik og kan være nyttig for nevrologisk forskning. Fordi en forstyrret hjernekrets har blitt diskutert i noen år som en risikofaktor for psykisk lidelse i forskerverdenen. For eksempel kan det være en økt risiko hvis visse nevrologiske funksjoner endres.

I eksakte tall kunne forskerne visualisere konsekvensene. Ifølge dagens studier er byboerne i økt risiko for depresjon på 39 prosent. Jo større byen er, jo høyere er risikoen for å utvikle en manifestert depresjon. Risikoen for å utvikle en angstlidelse var høyere ved 21 prosent. Angstlidelser er en „uspesifisert angst uten spesiell grunn“. I akutt tilfelle lider pasienter med panikkanfall. Dette er ledsaget av takykardi, rystelser, kortpustethet, overdreven svette, indre rastløshet, svimmelhet og derealisasjon.

Nøyaktige årsaker må utforskes
Senere studier vil nå undersøke nøyaktig hvorfor urbanites er så stresset ut. De fleste forskere antar at det økte støynivået og romlig inneslutning der folk bor sammen er ansvarlige. "Hvis vi vet nøyaktig grunnen, kan dette bli tatt hensyn til i byplanlegging," understreket senterets leder. For depresjon har stressrelaterte sykdommer som utbrenthet og angstlidelser steget i flere år. Derimot bor flere og flere mennesker i byer. Ifølge de siste analysene bor rundt halvparten av verdens innbyggere i byer eller storbyer.

Sentralinstituttet for psykisk helse er en psykiatrisk klinikk og forskningsinstitusjon i Mannheim. "ZI" forbinder pasientomsorg og forskning og undervisning innen psykiske lidelser. Totalt tilhører fire klinikkomplekser grunnlaget. (Sb)

Les også:
Bylivet øker stressfølsomheten
Psykoserisiko: Byfolk blir syk oftere

Bilde: Barbara Eckholdt, Pixelio.de