Høy helsefare Aggressive super-bakterier frigjort fra farmasøytiske planter

Høy helsefare Aggressive super-bakterier frigjort fra farmasøytiske planter / Helse Nyheter
Super exciters fra farmasøytiske fabrikker blir en global trussel
Nesten alle store farmasøytiske selskaper har sine stoffer også produsert i India. Medieforskning har nå vist at store mengder antibiotika kan finnes i miljøet rundt disse produksjonsstedene. Dette kan skape farlige, resistente patogener som spres over hele verden.


Komplisert i farmasøytisk industri
Økningen i antibiotikaresistens utgjør en voksende utfordring for helsetjenester. Bare i fjor advarte en EU-kommisjon om massivt økende antibiotikaresistens. Hvis problemet ikke blir tatt i betraktning snart, utfordrer forskerne et horror scenario. Ifølge en tidligere studie av Berlin Charité kunne det være rundt 10 millioner dødsfall fra multidrugsresistente bakterier innen 2050. Ifølge nylige medier, synes farmasøytisk industri å bidra til å spre farlige patogener over hele verden.

Nylig forskning viser at store farmasøytiske selskaper i India kan bidra til fremveksten av multidrugsresistente bakterier ved mangel på avløpsvannbehandling. De farlige bakteriene kan spre seg over hele verden. (Bilde: royaltystockphoto / fotolia.com)

Bekjemp mot antibiotikaresistens
I de senere år har flere og flere regjeringer og eksperter kunngjort deres intensjon om å øke kampen mot antibiotikaresistens.

Forbunds helseminister Hermann Gröhe sa: "Det kan ikke la noen være kalde at flere og flere mennesker verden over dør av bakterier som er resistente mot antibiotika. Vi må kjempe mot antibiotikaresistens - nasjonalt og internasjonalt. "

Men hva å gjøre hvis bare selskaper som skal bidra til å løse problemet, bidrar til dette betydelig?

Globalisering av patogener
Forskning fra NDR, WDR og Süddeutsche Zeitung har vist at store antibiotikafabrikker i India kunne bidra til utvikling av multidrugresistente bakterier gjennom mangel på avløpsvannbehandling.

Som nyhetsbyrået dpa rapportert viste vannprøver ble tatt i november 2016 i umiddelbar nærhet av farmasøytiske fabrikker i Hyderabad, en hånd hundrevis eller kanskje tusenvis av ganger høyere konsentrasjon av rester av antibiotika og soppdrepende midler, som de har så langt foreslått i tyske grenser.

Arne Rodloff, mikrobiolog ved Leipzig Universitetssykehus, forklarte at bakterier i vann raskt utviklet forsvarsmekanismer mot antibiotika.

Og Leipzig infeksjonsforsker Christoph Lübbert la til at resistente patogener kunne komme inn i menneskekroppen ved direkte kontakt med dette vannet eller gjennom næringskjeden, for eksempel inn i tarmen.

Ifølge eksperterne kan dette bety at vanlige antibiotika ikke lenger er effektive i infeksjoner, og pasienter kan til og med dø i verste fall.

Lübbert snakket om en "bioreaktor under åpen himmel" i forbindelse med kloakken han så i Hyderabad nær fabrikkene og sa: "Dette er en globalisering av patogenene."

Turister bidrar til spredning av farlige patogener
Turisme bidrar også til verdensomspennende spredning av multidrugresistente patogener.

"En stor andel av reisende som besøker et land med lav standard, bringer multi-drug intestinal germs hjem," rapporterte CRM Center for Travel Medicine i fjor.

Selv fra India kommer mange reisende tilbake med slike bakterier.

Europeiske inspektører må ikke ta hensyn til miljøaspekter
Det er imidlertid også problematisk at det for eksempel i Europa ikke finnes tilsvarende forskrifter i forbindelse med produksjon av medisiner.

For eksempel vil narkotika bli testet for kvalitet før de blir importert til EU, men miljøaspekter i produsentlandene bør ikke tas i betraktning av inspektører.

Som Rolf Hömke, talsmann for Foreningen av forskningsbaserte legemiddelindustrien, sa på forespørsel fra det tyske pressebyrå, var påstanden om miljøforurensning forårsaket av narkotikaproduksjonen i fremvoksende markeder som allerede er reist flere ganger.

Ifølge informasjonen fra selskapene i foreningen i september i fjor ble det vedtatt tiltak for sporbarhet av produksjonen, men ikke fullt ut støttet av alle tyske farmasøytiske selskaper.

Forbunds helseminister Hermann Gröhe mener også at det er behov for bedre industri- og miljøstandarder. "Det faktum at bedrifter ikke må forurense vannet med farlige stoffer, må generelt gjelde," sa ministeren.

"Det er avgjørende at farmasøytiske selskaper forbereder sitt avløpsvann riktig, hvor som helst, selv i fremvoksende markeder."

Reduser antibiotikabruk
Forfatterne av TV-dokumentaren "Den usynlige fiende - Deadly super fra farmasøytiske fabrikker" på mandag (22.45 pm) vil bli sendt på ARD, se årsakene til betingelsene for produksjon i utlandet i priskrig i det farmasøytiske markedet.

I dag skjer 80 til 90 prosent av produksjonen i land som India eller Kina, slik at antibiotika kan bli tilbudt så billig som mulig.

I India møtte bekymringene fra forskerne kritikk etter dpa. "Det er tull å korrelere industrielt avløpsvann med overføring av resistente bakterier til mennesker. Ting er mye mer kompliserte, sier Chandra Bhushan, nestleder for Think Tank Center for Science and Environment (CSE) i New Delhi.

Fenomenet resistente bakterier finnes over hele verden. "USA er den største forbrukeren av antibiotika. Det finnes rester av antibiotika i hvert kyllingekjøttprodukt. "

Ifølge eksperter er sannsynligvis det viktigste punktet i kampen mot antibiotikaresistens, å redusere massebruk av slike legemidler. Fordi overdreven bruk av antibiotika hos mennesker og i fôr og feil inntak av stoffer fremmer motstand. (Ad)