Kassen Sterke konsekvenser for dårlige klinikker

Helseforsikring: Hardere konsekvenser for dårlige klinikker

05/25/2014

Pasienter bør bedre beskyttes mot sykehus med dårlige pasientutfall eller overdreven operasjoner. Tilsvarende krav ble gjort av erstatningsfondene før forhandlinger om en større sykehusreform.

Erstatningsmidler krever sterkere beskyttelse av pasienter
Hvor lenge varer en kunstig hoftefeste sist eller hvor høy er risikoen for en sykehusinfeksjon? Helseforsikringsfondene tar overskrifter mot klinikker med dårlige behandlingsresultater og krever større beskyttelse av pasienter fra sykehus med høye komplikasjonsfrekvenser eller overdreven operasjoner. Tilsvarende forhandlinger ble gjort av Techniker Krankenkasse (TK), Barmer GEK, DAK-Gesundheit og de andre Ersatzkassen før forhandlingene mellom de tyske føderale og delstatsregeringene om en større sykehusreform som starter denne måten i Berlin. Dette viser et stillingspapir fra Forbundet av Ersatzkassen (vdek), som nyhetsbyrået dpa eksisterte.

Ingen akseptert metode for å bestemme sykehuskvaliteten
Foreløpig låser med mange unødvendige operasjoner ville få lite frykt konsekvenser, kritiserte Ersatzkassenverband i papiret, som dpa rapporter. „Det samme gjelder sykehusene, som påviselig gir dårlig kvalitet i sammenheng med kvalitetssikringsprosedyrer over en lengre periode.“ Hvis dette ble endret i foreningens forstand, kunne hele sykehusavdelingene bli slettet, noe som anses å være mindre bra. Den tyske medisinske foreningen advarte mot et slikt scenario. En anerkjent metode for å bestemme kvaliteten på sykehusene i det hele tatt eksisterer ikke. Overfor „Berliner Zeitung“ sa Federal Medical Association President Frank Ulrich Montgomery: „Det er en farlig måte hvis parametrene er feil.“ Legene ønsker å sette sine ideer på den tyske medisinske dagen fra denne tirsdag i Düsseldorf mot kravene til kupongene.

Kvalitet instituttet bør etableres
Den føderale regjeringen har imidlertid allerede igangsatt prosjektet med sterkere kvalitetsmålinger. Et eget kvalitetsinstitutt bør settes opp for å avgjøre behandlingsframganger og fiaskoer fra de tyske klinikkene. Selv om planene allerede diskuteres i Bundestag, er det fortsatt uklart hva som skjer med de resultatene som instituttet skal gi. Å betale de enkelte husene mer for deres kvalitet er et mål. Etter forfatning av den respektive arbeidsgruppen på mandag, vil de føderale og statlige forhandlingene bli inngått i slutten av året.

Full pris kun for godt arbeid
I „bilde“-Avis krevde den øverste sjef for helseforsikringens øverste føderasjon, Johann Magnus von Stackelberg, for å få slutt på at sykehustjenester betales uavhengig av nødvendighet eller kvalitet: „Det må endres.“ I fremtiden skal kun fullprisen betales for godt arbeid. I tillegg krevde vdek sjef Ulrike Elsner: „Kvaliteten på omsorg må vurderes mye mer i sykehusplanlegging enn tidligere.“ Forbunds helseminister Hermann Gröhe (CDU) sa motsatt „bilde“: „Folk må kunne stole på lett tilgjengelige, høyytelsessykehus.“ Finansiering av klinikkene er et annet problem. „Investeringsunderfinansiering av sykehus, til hvilke land i økende grad har trukket midler, må til slutt løses“, krevde Marburger Bund på sin ordinære generalforsamling i Düsseldorf.

Fortsatt utdanning av leger i fare
Rudolf Henke, leder av foreningen av sysselsatte og tjenestemenn, gjorde klart at mangel på penger også utgjør en videreutdanning av leger. I tillegg kritiserte Elsner det faktum at statene trakk seg fra sitt ansvar for sykehusbygg og utstyr. Den føderale regjeringen måtte gå inn, men Gröhe hadde allerede reagert skeptisk på slike krav. Påstandene til landene ble avvist av Bayerns helseminister Melanie Huml (CSU): „Bayern lever opp til sin forpliktelse.“ Bedre enn før, kostnadene øker i prisene måtte vurderes. Ifølge kontantprognosen vil kontantutgifter for klinikker øke med 2,6 til 66,8 milliarder euro i 2014. Allerede i forrige måned hadde forbundsministeren for helse Gröhe i et intervju med „Sydtysk avis“ Det har klart at det må gjøres mye på sykehus for å sikre pasientomsorgen på lang sikt, samtidig som kostnadene holdes under kontroll. Han bemerket blant annet de strukturelle problemer som han mener eksisterer i sykehusbransjen og reist spørsmålet om hvorvidt „kanskje en reduksjon eller konvertering av ekstra senger gir mer mening“ ville. (Ad)