Koloskopi Når skal du gå for koloskopi?
De fleste er redd for ulempen ved koloskopi. Studien er en av de viktigste undersøkelsene av kolonkreftundersøkelsen. Fordi med en refleksjon allerede risikofaktorer som polypper kan fjernes. Dr. Med. Anette Othmer er internist og gastroenterolog i egen praksis fra Hanover besvart noen spørsmål om dette emnet. Dr. Med. Anette Othmer
Dr. Othmer, hva er en koloskopi?
Koloskopi er en undersøkelse av tyktarmen og en liten del av tynntarmen med et endoskop, s.g. colonoscope.
Hvordan fungerer et koloskop??
Dagens koloskop har en diameter på ca 1 cm og er ca 1, 2 meter lang. Et videokolonoskop inneholder en videochip øverst, som overfører bilder fra tarmen til en skjerm. I koloskopet er en sugemekanisme for å suge væske og en arbeids kanal for å introdusere instrumenter som tau og slynger. Dette kan være f.eks. Polypene fjernes og vevsprøver tas.
Hva er et koloskop for??
En koloskopi kan oppdage sykdommer i tykktarmen. Koloskopet settes inn i endetarmen og langsomt avansert til slutten av tykktarmen eller, avhengig av spørsmålet, til tynntarmen (termen ileum). Tilbaketrekningen av enheten er svært sakte for å nøye inspisere hver region. Det kan være unormaliteter som stalwarts (diverticula), betennelse, polypper eller svulster, forstyrrelser og slimhinneblødning diagnostisert. Videre kan prøver også tas umiddelbart eller polypter fjernes.
Når anbefales en koloskopi??
En koloskopi anbefales:
1) som en sjekke fra 55 år
2) med familiær disposisjon for tykktarmskreft eller tarmpolypper
3) med blod i avføring
4) med uklart vekttap
5) med vedvarende diaré og / eller slimete sekresjoner
6) i uregelmessigheter i stolen og endring i stolens oppførsel
7) for smerter i midten og underlivet uten alternativ årsak
8) som en kontroll / oppfølging etter kolorektal kreftbehandling
9) i jernmangel anemi
10) med tung flatulens over en lengre periode
Hva er risikoen forbundet med koloskopi??
Koloskopi er en trygg rutinekontroll i dag. Som med alle prosedyrer i kroppen, oppstår imidlertid komplikasjoner noen ganger. Ved fjerning av polypper eller jevn prøvetaking kan det oppstå skader på tarmvegg og blødning. Blødning stoppes vanligvis under behandlingen, ved klips eller injeksjoner. Ved skader på tarmveggen er det nødvendig med umiddelbar kirurgi for å sutere tarmveggen.
Hvordan skal pasientene forberede seg på koloskopi??
Før tarmens undersøkelse skal tarmen være tom. Pasienter tar derfor avføringsmiddel på ettermiddagen dagen før og kort før eksamen på undersøkelsesdagen. Før koloskopi, tar legen blod for å kontrollere koagulasjon og blodtelling. Pasienter bør informere legen dersom de tar medisiner som hemmer blodpropp. Disse må kanskje kanselleres noen dager før.
Hvilke resultater kan en koloskopi bringe?
Kolonkreft utvikler seg vanligvis gjennom tarmpolypper, dvs. godartede vekst. Forebyggende koloskopi gjør det mulig å oppdage og fjerne slike polypper slik at de ikke utvikler seg til en malign tumor. I tillegg kan avvik i tarmene som stalwarts (diverticula), betennelser eller flaskehalser detekteres og prøver tas, slik at en adekvat terapi kan initieres.
Er en koloskopi nyttig som et forsiktighetsmål?
Jo tidligere kolorektal kreft oppdages, desto større er sjansene for utvinning. Derfor er det viktig å sjekke opp. Den lovbestemte helseforsikringen betaler en koloskopi som en forholdsregel fra det 55. år av livet. Imidlertid vil jeg anbefale private pasienter å ha en koloskopi i en alder av 50 år. Pasienter som har familiehistorie (far eller mor og søsken lider av tarmkreft eller har polyppervekst) bør definitivt ta forholdsregler i en tidlig alder.
Hvilket alternativ til koloskopi er der?
På grunn av det faktum at prøver kan tas og polypper fjernes under en koloskopi, er det ikke noe tilsvarende alternativ. Imaging prosedyrer som computertomografi, en MR eller en video kapsel, som må svelges og tar bilder av hele tarmkanalen, gi z.T. viktig informasjon, en koloskopi er ennå ikke å erstatte.
Er en koloskopi smertefull?
Hvis det ønskes, kan pasientene få anestetika Propofol. Som et resultat er en kort bedøvelse påbegynt og pasienten sover under refleksjonen. Ingen smerte er følt. Under kortvarig anestesi blir pasienten overvåket permanent, oksygenivåer av kropp og hjertefrekvens dokumentert.
Hvilken behandling vil følge eller utfylle en koloskopi?
I en detaljert diskusjon er resultatet av undersøkelsen forklart. Vevsprøver og polypper sendes til et laboratorium og undersøkes histologisk. Resultatet er løst ca 3 virkedager senere og vil bli diskutert med pasienten. Hvis koloskopien viste ingen abnormiteter, bør en kontroll bare gjentas etter ti år. Men hvis polypper har blitt fjernet, må det foretas en kontroll på kortere tidsperioder. Hvis diagnosen av en kolon kreft skulle oppstå, vil den videre prosedyren bli diskutert i detalj. Deretter følger videre undersøkelser, f.eks. en ultralydsundersøkelse av magen, laboratorieaccept og, om nødvendig, presentasjon av en onkolog / kirurg. (UA)