Forurenset mat Helsefaren er vanligvis undervurdert

Risikoen fra forurensninger i mat er ofte ukjent for forbrukerne
Mens mange mennesker ser på forurensning av mat med skadelige stoffer med høy risiko, men de er de enkelte forurensninger ofte ikke kjent som sådan, resultatet av en fersk undersøkelse av Federal Institute for Risk Assessment (BfR).

"Nesten 60 prosent av den tyske befolkningen ser i uønskede stoffer i mat en høy eller svært høy helserisiko," rapporterer BfR av undersøkelsesresultatene. Her er kvikksølvforbindelser og dioksiner de mest kjente av disse uønskede stoffene, som vitenskapelig refereres til som forurensninger, slik at Federal Institute on. Naturlige forurensninger som arsenik i ris eller pyrrolizidinalkaloid (PA) i honning eller te var imidlertid ikke kjent for de fleste respondenter. Resultatene av studien ble publisert i "Bundesgesundheitsblatt".

Risikoen for forurensninger i matvarer som arsen i ris er undervurdert av de fleste forbrukere. (Bilde: sattriani / fotolia.com)

Hva er forurensninger i mat?
Forurensninger er uønskede stoffer som ved et uhell kommer inn i mat, forklarer BfR. Disse kan naturlig forekomme i miljøet, oppstå under bearbeiding av råvarer i matvarer eller slippes ut i miljøet gjennom menneskelige aktiviteter og dermed komme inn i næringskjeden, rapporterer Federal Institute. Forurensningene er uønskede fordi de kan påvirke helsen.

Vurdering av helserisikoen
Totalt ble 1 000 personer undersøkt i den representative befolkningsundersøkelsen ved hjelp av telefonassisterte telefonintervjuer om emnet forurensninger i mat, ifølge BfRs erklæring. Det bør bli klart at de fleste respondentene forurensninger klassifisert som høy helserisiko, "selv om bare et mindretall lister spontant miljøgifter omfattet av vitenskapelige og juridiske definisjonen som eksempler på fremmedstoffer i mat."

Mange respondenter kaller stoffer som ikke er forurensende stoffer
Mer enn halvparten av respondentene refererte til begrepet forurensninger når de spontant refererer til stoffer som ikke anses som slike, rapporterer BfR-ekspertene. 30 prosent av de spurte hadde gitt tilsetningsstoffer som eksempler på fremmedstoffer i næringsmidler, med smaksforsterkere (12,4%), konserveringsmidler og fargestoffer ble nevnt hyppigst (9% og 8,8%).

Risiko ofte ukjent
På spesifikk etterspørsel var emnene imidlertid godt klar over noen forurensninger. Fremfor alt er kvikksølv i fisk (kalt av 78 prosent av respondentene) og dioksin i egg (kalt med 70 prosent). Også i tilfelle av akrylamid i pommes frites eller ristet brød var rykte fortsatt ganske høyt (kalt med 44 prosent). Men andre forurensninger, som pyrrolizidinalkaloider i te eller honning (kalt 13 prosent) og benzpyren i grillet kjøtt (kalt 18 prosent), var ukjente for de fleste respondenter. Også den mulige arseneksponeringen for ris og risprodukter anerkjente bare 26 prosent av respondentene som en helserisiko.

Ifølge BfR er de forholdsvis nye forbrukerbeskyttelsesemnene kun kjent for en minoritet av respondentene. Bare 36 prosent av de som har hørt om PA, ville se en betydelig helserisiko med disse stoffene. For arsen gjelder dette for 57 prosent av de som allerede har hørt om mulig forurensning av risprodukter med denne metalloid.

Kvinner følsomme overfor emnet
Ifølge undersøkelsens resultater, varierer den generelle holdningen til forurensninger i mat og vurderingen av mulige helserisiko også i henhold til befolkningsgrupper. For eksempel vil menn redusere risikoen for uønskede stoffer i grillet kjøtt enn kvinner, og vanligvis mindre ofte behandle emnet uønskede stoffer i matvarer i hverdagen enn kvinnelige intervjuere. Blant yngre respondenter følte betydelig flere personer (rundt 41 prosent av 14- til 29-åringer) dårlig informert om uønskede stoffer i matvarer enn eldre respondenter (15 prosent av de over 60).

Nå mindre velinformerte grupper av mennesker
"Syntetikk og tungmetaller får folk til å føle seg mest truet," og "riktig risikokommunikasjon om forurensninger bør ta hensyn til denne subjektive risikoprevisjonen", oppsummerer BfR President Professor Dr. med. Dr. Andreas Hensel. Ifølge BfR er respondentene hvis informasjon allerede er relativt høy, spesielt interessert i ytterligere opplysninger om mulige beskyttelsesforanstaltninger, lovbestemmelser og produktgrupper som berøres. Men de som er mindre kunnskapsrike må nås. "Når det kommer til å kommunisere helserisikoen, er utfordringen først og fremst å sensitisere mindre velinformerte grupper av mennesker til emnet, sier BfR. (Fp)