Helseforsikring Det er ingen mangel på leger

Ny forsyningslov planlagt: Helseforsikringsselskaper tvist medisinsk mangel

01.03.2011

Medisinsk behandling av pasienter i Tyskland er igjen diskutert. Selv om helseforsikringsselskapene ikke kan oppdage noen problemer med pasientomsorgen, advarer kritikere som generalpraktiserer og SPD city councilor fra Ingolstadt, Anton Boehm, om mulige konsekvenser for helsevesenet.

Etter utgangen av fjoråret hadde ulike eksperter advart av en truende mangel på leger (særlig i distriktene), Federal helseminister Philipp Rösler la (FDP) for å være sikker på er i Tyskland nok leger i privat praksis for en god, nær hjemmet medisinsk omsorg for befolkningen. Informasjonen fra helseforsikringsselskapene er tydelig ved første øyekast. „Tyskland har flere leger enn nødvendig for god medisinsk behandling“, Dermed kunngjøringen av den øverste føderasjonen av de juridiske helseforsikringene på mandag. Men kritikere klager på beregningsgrunnlaget, som ble brukt av helseforsikringsselskapene i sammenheng med undersøkelsen og antar en faktisk mangel på leger.

Arbeidstid for leger som ikke er vurdert
Ifølge informasjonen fra helseforsikringsselskapene er det rundt 24 000 leger i Tyskland for mye, så teoretisk er hver femte lege overflødig. Pasienter som venter på dager eller uker for en avtale, kan ikke forstå denne uttalelsen. Og selv kritiske eksperter ser i informasjonen fra helseforsikringen betydelige mangler. Fordi helseforsikringsfondene har basert sin beregning på behovsplanleggingen av den føderale regjeringen, som bestemmer hvor mange leger per innbygger i en region skal fungere. Imidlertid sier antall bosatt leger ikke noe om hvor lenge de vil være tilgjengelige for pasientbehandling. Selv om antall leger mellom 1997 og 2007 har økt betydelig, har gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke falt fra 36,8 til 33,2 timer, rapporterer tysk medisinsk forening. Følgelig må arbeidstiden til legene også tas med i beregningen av helseforsikringsfondene for å registrere det faktiske nivået på medisinsk behandling. Videre er kravplanleggingen datert tilbake til 1993 og har lite å gjøre med dagens realiteter innen medisinsk behandling, sier kritikerne.

Medisinsk overskudd kun teoretisk
Et medisinsk overskudd, som kunngjort av helseforsikringen, er derfor kun på papir. I virkeligheten kompenseres det betydelig økte antall leger ved mer deltidsarbeid og kortere arbeidstid. Ser man på det totale antall arbeidstimer i forhold til den betydelige økningen i antall tilfeller som skal behandles, blir det klart at leger i dag faktisk har mindre tid til å behandle en pasient enn før. Dette tyder på at helseforsikringene ikke vil bekrefte mangelen på leger av en grunn, fordi flere leger også koster mer penger. Ifølge kritikerne bør helseforsikring, men realiteten ikke lukke her, som antall unge leger vil likevel være tilstrekkelig til å erstatte de snart pensjonere leger og deretter utføre legemangel på de nyeste og begrensninger i pasientbehandlingen vil.

Pasienthjelp lider av dårlig administrasjon
Et annet poeng å klage om, ifølge systemkritikeren Anton Böhm, er at fysiske undersøkelser og diskusjoner nesten ikke blir betalt, men teknologien er enda bedre lønnet. „Jo lenger doktoren er borte fra pasienten, jo bedre tjener han“, understreket Böhm og la til: „München alene har flere atomspinn enn Italia“, men i „Grunnmat vi sulter.“ Böhm understreket ikke bare den allerede omdiskuterte mangelen på familieleger på landsbygda, men påpekte også at hele medisinske landskapet endrer seg. I dag er det mange kvinnelige leger som ønsker å jobbe deltid eller etter en pause på flere år. Lovgivningen tillater imidlertid kun ansatte å jobbe i sykehus. På den annen side kan rutinene ikke ansette leger, men må involvere dem som partnere dersom slik ansettelse er planlagt. Ifølge Anton Böhm er imidlertid mange av de berørte legene ikke forberedt på å ta dette trinnet, da deltakelse i praksis er vanskeligere å forene med familielivet og behovet for fritid.

Feil insentiver i helsesystemet?
I tillegg kritiserte systemkritiker Böhm, kodingsordningen, som ligger til grunn for bosetningen mellom helseforsikring og leger. „Hva skal vi bruke til å tjene penger? Ved å kode våre pasienter til alvorlige sykdommer?“, så det provoserende spørsmålet om den kritiske familie legen. Pasienter blir egentlig ikke lønnsomme før de er „syk på papir, men ellers sunn“ er, forklarte Böhm. I tilknytning til dette er det et incitament til sykefraskrivelse og en enorm byråkratisk innsats som holder doktoren fra sine oppgaver, nemlig behandling av pasienter. I tillegg har den tette konkurransen blant helseforsikringsselskapene ført til at store mengder penger strømmer inn i administrasjon og reklame istedenfor pasientbehandling, forklarte Böhm. „Administrasjonen av helseforsikringen koster så mye som legene“, så presentasjonen av systemkritikken. I tillegg trukket endringen av mange unge, velfortjent medlemmer i retning av privat helseforsikring (PKV) ekstra penger fra solidaritetsbasert helsevesen, klaget Böhm.

Forbundsregeringen planlegger å heve gebyravgift for å redusere antall leger
Den kristelig-liberale regjeringskosisjonsplanen til tross for helsepersonellets uttalelser i sammenheng med omarbeiding av pensjonsloven som er betydelig overspenet for å rette opp mangelen på leger, særlig i landlige områder. Så er blant annet gebyrøkninger for leger i grisgrendte strøk gitt og sykehusene i distriktene bør få tilskudd til opplæring av junior leger i allmennmedisin, kilder i rekkene av den føderale regjeringen. For pasientens interesse bør reseptene for reseptbelagte legemidler også være avslappet. Ikke rart at de lovbestemte helseforsikringsselskapene går til barrikader. For, ifølge beregninger gjort av AOK Federal Association of planlagt lovgivende initiativ vil koste flere milliarder euro for gjennomføring av alle tiltak som måtte bli gitt hvis betalt av forsikrede i form av ekstra bidrag eller økninger i bidrag av egen lomme. Ifølge nestleder i Lovpålagt helseforsikringsfond Association, er Johann-Magnus von Stackelberg ingen innvendinger så lenge ingenting mot insentiver i tynt befolkede områder av landet, som ikke er forsikret må betale for det.

Kompensasjon ingen grunn til mangel på leger?
Nedsatt leder av GKV-Spitzenverband understreket: „I overdrevne områder har vi for mange 25 000 leger i privat praksis, og i mangelfulle regioner er det kun 800 leger i privat praksis“, hvorfor kosttilskudd i mangelfulle regioner skal knyttes til rabatter i overordnede områder. Problemet med medisinsk behandling ligger i fordelingen av midler og ikke i mengden av medisinske avgifter, sa nestleder GKV-Spitzenverbandes. Von Stackelberg krevde derfor en bedre fordeling innen medisinsk yrke enn en økning i legekostnader. For en bosatt lege hadde opptjent i 2011 med et gjennomsnitt på 169 000 euro 5000 euro mer enn året før. Mangelen på kompensasjon kan derfor ikke være en grunn til den forventede mangelen på leger. (Fp)

Les om:
Legerens avgifter fører til høyere kontantinnskudd?
Sterk økning i legekostnader

Bilde: Thommy Weiss