Helseforsikring tilleggsbidrag også i 2011
Tallrike helseforsikringsselskaper vil igjen kreve et tilleggsbidrag fra forsikrede i 2011. Flere helseforsikringsfond vil følge, fordi den føderale regjeringen planlegger demontering av det felles helsesystemet.
(20.08.2010) Mange helseforsikringsselskaper vil igjen kreve et ekstra bidrag fra sine medlemmer i 2011. Fordi til tross for den planlagte reformen av helsevesenet, vil de økonomiske bekymringene i midlene ikke bli eliminert. Ved det ekstra bidraget forsøker helseforsikringsselskapene å kompensere sine høye utgifter. Kasseapparater som allerede krever ekstra bidrag, har annonsert å være i 2011. Andre midler tilkaller imidlertid at de ikke ønsker å samle tilleggsbidrag fra forsikrede til minst midten av neste år. Men særlig mindre midler har ikke annet valg enn å samle seg med andre midler og / eller introdusere ekstra bidrag.
Det er allerede forutsigbart at den planlagte økte generelle innskuddsrenten på 15,5 prosent ikke vil løse de økonomiske bekymringene i folkehelsevesenet. Folk blir eldre og eldre, og farmasøytisk industri lanserer flere og flere medisiner på markedet for å betjene stigende sykelighetstall. Flere og flere mennesker lider av det generelle voksende arbeidspresset. Som et resultat fortsetter andelen psykisk sykdom å stige. Demografiske endringer øker også andelen kroniske sykdommer. I tillegg er mennesker i den vestlige verden fôring så dårlig at det også er en betydelig økning i sykdommen her. Resultatet: Sykdommer som diabetes utvikler seg til vanlige sykdommer, kostnadene ved helseforsikring stiger kraftig.
Alt i alt, ingen rosenkledde utsikter for helseforsikringsselskapene. Likevel planlegger forbundsregeringen å lokke bidragsytere som er over gjennomsnittet i lønn og er fortsatt unge i privat helseforsikring. Her bør endringen være mye lettere. Lovbestemte helseforsikringsfond bør ikke ha lov til å tilby noen valgfrie takster, i henhold til helseplaner. „inntekter“ da har (nesten) ingen grunn til å bli i loven. Konsekvensen: Helseforsikringsselskapene mangler akkurat det „inntekter“, som skaper sosial saldo i billettkontoret.
Imidlertid vil mange mennesker ikke legge opp byrden av det ekstra bidrag og nekte å betale. Ifølge agenturrapporter nekter en million mennesker for tiden det ekstra bidraget. Men her ønsker også den føderale regjeringen å tvinge folk til å gjøre opp for misligholdte utbetalinger. Hvem betaler ikke, bør betale en såkalt sen betalingstillegg på opptil 225 euro.
I begynnelsen av året annonserte den føderale regjeringen at økningen i bidrag sannsynligvis også ville bety at tilleggsavgiften formelt ble avskaffet. Men her er en motsatt trend å observere. For politisk er det ekstra bidrag som en inntektsavhengig komponent i kontantfinansiering helt oppsatt. Derfor ble det også offentliggjort i midten av året, som en del av helsevesenet, beslutningen om å gi kupongene, hvor høyt de ekstra bidragene i 2011 kan økes. På dette punktet vil mange helseforsikringsselskaper ikke ellers være mulige til å øke tilleggsbeløpet igjen betydelig. Helseforsikringen har da kontantpatienter, som bare kan forsvare seg ved å bytte helseforsikring.
Etter alle disse aspektene er det derfor sannsynlig at andre helseforsikringsselskaper vil yte et ekstra bidrag. Her kan det sies at den sortgule koalisjonen viser en klar interesse for å svekke det opprinnelige helsevesenet. Konkurranse mellom helseforsikringer bør øke, forsikrede bør være betydelig mer involvert i helsekostnader og private helseforsikringer bør styrkes økonomisk. Det betyr enden for paritetssystemet i helsetjenesten i Tyskland. Og ingen får det virkelig. (Sb)