Fare! Vær forsiktig når du søker etter sopp
Hvis du er ute etter sopp i skogen, må du vite noe. Spesielt flyktninger og asylsøkere bør være forsiktig, fordi i Tyskland er det noen svært giftige arter av spiselig sopp fra andre land og regioner er svært like, advarer Federal Institute for Risk Assessment (BfR).
Et eksempel er den svært giftige tuberøs sopp, som lett kan forveksles med spiselig eggplante fra Middelhavet. Rundt 80 prosent av alle dødelige svampeforgiftninger går tilbake til denne forvirringen. Tuberbladet sopp vokser i løvskog og parker fra juli til oktober, og ser også veldig ut som lokal sopp. Spesielt farlig er at den ikke har repulsiv smak og symptomene på forgiftning oppstår bare etter mange timer. For voksne kan en frisk sopp på 50 g være dødelig, for barn omtrent halvparten.
Mange sopp er ikke spiselige og til og med dødelige. Bilde: invizbk - fotoliaFor året 2015 er BfR oppmerksom på totalt 27 tilfeller av soppforgiftning, hvorav to var dødelige. De berørte reagerer vanligvis med magekramper, kvalme og oppkast.
For din egen sikkerhet, bør det bare samles sopp som klart kan identifiseres. Med den minste tvil kan svampen stå bedre eller kontakte et rådgivningsenter. Selv våte, uthulede og stygge prøver hører ikke til i kurven. Hvis det oppstår ubehag etter et sjampinjongmåltid, kontakt alltid lege eller giftkontrollsenteret.
Generelt er vill sopp bare sporadisk på menyen. Det er to grunner til dette. På den ene siden samler svamp tungmetaller som kvikksølv fra jorda. På den annen side, avhengig av regionen, kan vill sopp fortsatt være radioaktivt forurenset som et resultat av Tsjernobyl kjernefysisk katastrofe.
Forbundsdepartementet for miljø, naturvern, bygg og nukleær sikkerhet anbefaler forbrukerne å spise ikke mer enn 200 til 250 gram per uke. Hos barn bør forbruket være lavere i henhold til kroppsvekten. Men mot en og annen glede, selv i større mengder, er det ingen bekymringer. Imidlertid må alle vilt sopp bli godt oppvarmet før forbruk - i to minutter ved 70 grader Celsius. Da er de lettere å fordøye.
Heike Kreutz, hjelp