Gjør bylivet deg syk?

Det sosiale miljøet har en betydelig innvirkning på helsen

10/17/2011

Flere og flere mennesker rundt om i verden lever i et urbant miljø, mens den landlige befolkningen har en tendens til å avta. For første gang i 2007 ble flere innbyggere registrert i byer over hele verden enn i landlige områder. Demografere refererer til denne utviklingen som såkalt „urban vending“, som er ledsaget av fenomenet landlige utvandring.

Ifølge eksperterne er en slutt på trenden ikke foreløpig så langt, og så flere og flere beveger seg mot de store byene over hele verden. Dette kan imidlertid noen ganger få fatale konsekvenser for helsen, fordi det sosiale miljøet spiller etter mening av lederen av Sentralinstituttet for psykisk helse i Mannheim (ZI), Prof. Dr. med. Med. Andreas Meyer-Lindenberg, i forekomst av ulike sykdommer en viktig rolle. For eksempel har mange studier vist at personer med psykiske problemer har større risiko, eller at de har økt sjanse for å utvikle høyt blodtrykk i byboerne. Høyt blodtrykk har i sin tur effekter på hele organismen og påvirkningen av andre klager, spesielt i hjerte-kar-området (f.eks. Hjerteinfarkt). Ifølge ZI-eksperten bor befolkning på landsbygda i gjennomsnitt mye lengre enn byboerne.

Tallrike sykdomsfremkallende faktorer i byene
I mange land håper håpet på bedre sysselsettingsmuligheter at folk skal bosette seg i en av de raskt voksende byene. Dette har imidlertid noen negative konsekvenser for helsen. I juni forskerteam ledet av professor Andreas Meyer-Lindenberg utgitt av Central Institute of Mental Health, sammen med kolleger fra McGill University i Montreal for første gang spesifikke studieresultater som viste en økt risiko for psykiske lidelser som depresjon, angstlidelser eller schizofreni i store byer. Ifølge forskerne kan det sies at da størrelsen på bostedsstedet øker, det gjør også risikoen for sykdom. Her er det forskjellige faktorer som for eksempel eksponering for støyforurensning (z. B. partikkelformet forurensning), hvor trang av bygningen, dårlige lysforhold og sosialt stress en vesentlig rolle. De respektive risikofaktorene ble undersøkt i mange tidligere studier separat og i samspill med hverandre grundig vitenskapelig - med alarmerende resultater. Så støy alene kan være nok til å bære immunforsvaret bærekraftig. Særlig fra et volum på 55 decibel i løpet av natten, forstyrrer støy søvnrytmen, som bringer liv en økt risiko for hjerteinfarkt, slik at oppstillingen av de sakkyndige. Ifølge forskerne forekommer denne effekten også når de berørte ikke føler seg forstyrret av støyen.

Sosialt stress øker sannsynligheten for psykisk lidelse
I forhold til økt sosial stress, som innbyggerne er regelmessig utsatt, forklarte professor Andreas Meyer-Lindenberg, at dette hadde også en negativ innvirkning på helsen og fører de innbyggerne har en tendens til å være mer utsatt for psykisk stressende situasjoner. I sine egne studier, kunne forskerne i FI viser at byboerne hadde stresset i gjennomsnitt en betydelig høyere aktivitet i amygdala og cingulate cortex kalt (en del av frontallappen i hjernen) når deltagerne fra landsbygda. Som Prof. Meyer-Lindenberg forklarte, er „disse to regionene i hjernen er spesielt utsatt for stress.“ Ifølge eksperten gjør den økte aktiviteten det klart at menneskene som bor i byen, er mye mer følsomme overfor stressende situasjoner. I tillegg kan den endrede hjernevirksomheten ifølge prof. Meyer-Lindenberg også bidra til å forklare den påviselige økte risikoen for psykiske lidelser hos byboere.

Hypertensjon på grunn av luftforurensning
Blant de negative helseeffekter fra luftforurensning, og særlig partikkelforurensning i urbane områder, forskere ved University of Duisburg-Essen i mai 2010 til et amerikansk konferanse „American Thoracic Society“ presentert i New Orleans resultater som etablerer en klar sammenheng mellom forekomsten av hypertensjon og luftforurensning. Det var en helseskadelig effekt selv med forurensning av partikler, som var godt under de foreskrevne lovlige grensene, ble funnet, ifølge den daværende uttalelsen fra studielederen Barbara Hoffmann.

gå totalt med livet i byen så mange helserisiko forbundet, selv om det trolig ikke merke i det enkelte tilfellet, derimot, har en betydelig effekt på helsen til urbane beboere i mengden. Siden risikoen for sykdom i henhold til de sakkyndiges øker med størrelsen på byen og varigheten av livet i et urbant miljø, bør dette vurderes som nødvendig i boligen valg. Selv med mer detaljerte analyser av sykdomsfremkallende faktorer i byene i fremtiden kunne sykdomsrisiko vil bli betydelig redusert ved fysiske tiltak, så til slutt byliv bringer mye mindre ulemper for helse. (Fp)

Les om:
Høyere risiko for depresjon i byen
Bylivet øker stressfølsomheten
Psykoserisiko: Byfolk blir syk oftere
Bymetropoler utgjør helserisiko

Bilde: Gerd Altmann