Mars-oppdraget har stor helserisiko

Eksperter advarer om helserisikoen ved Mars-oppdraget

04/04/2014

Ifølge NASA vil det første bemannede oppdraget til Mars finne sted rundt år 2030. I tillegg til tekniske utfordringer er hovedfokuset på oppdragsplanlegging helserisikoen for astronautene som de ville bli utsatt under oppholdet på Mars. Selv når de reiser til den internasjonale romstasjonen (ISS), som er mye kortere enn et fly til Mars, klager astronauter ofte på helsemessige forhold som kvalme, sløret syn og svakhet.

Advarsel om uforutsigbare helsefare på Mars-oppdraget
Forskere ved Institutt for medisin (IOM) i USA sendte inn en rapport onsdag som sa at NASAs grenser er mest sannsynlig overskredet på Mars-oppdraget. „I denne typen oppdrag, mannskaper er sannsynlig å bli eksponert på den ene siden de kjente risikoer som er definert av de nåværende helse standarder som tillatte, men på den annen side en rekke risikoer beskrevet dårlig, usikker og kanskje uforutsigbare er“, Legene skriver fra IOM i deres rapport.

Det NASA-planlagte Mars-oppdraget er planlagt å finne sted rundt år 2030 og vil ta om lag 18 måneder. Hittil er astronauter kun sendt til en lavere jordens bane til ISS, der de vanligvis holder seg mellom tre og seks måneder. Allerede i disse relativt korte oppdragene, har besetningen ofte lider av syn, kvalme og generelle svakhetsproblemer. Hvis planlegging for et bemannet oppdrag til Mars blir mer konkret, må en detaljert etisk undersøkelse finne sted, forskerne krever. For lange oppdrag, ifølge eksperter, i tillegg til de kjente helseproblemene, oppstår også tap, kreft og andre alvorlige sykdommer.

Astronautene bør kunne bestemme seg selv for å delta i et Mars-oppdrag
„IOM-komiteen bemerker at avslappende nåværende helsestandarder utenfor de etablerte prosessene, bare for å tillate langvarige utforskende oppdrag, ville være vilkårlig og derfor etisk uberettiget“, Legene oppsummerer i sin rapport. Imidlertid kan unntak opprettes. Hvorvidt et slikt unntak kunne gjøres i et enkelt tilfelle, må NASA til slutt bestemme.

I rapporten formulerte forskerne forhold som en slik beslutning kan gjøres. Så det burde være tre nivåer av beslutning. „I den første fasen av beslutningsprosessen må NASA veie om og under hvilke forhold etiske oppdrag som knapt oppfyller gjeldende helsestandarder, er akseptable“, det står i IOM-rapporten. „Det andre nivået gjelder oppdragsspesifikke beslutninger, hvor NASA må veie om et bestemt oppdrag er etisk akseptabelt.“ Tredje etappen refererer til utvelgelsen av det deltakende mannskapet. Hver astronaut bør få lov til å bestemme seg selv om han skal delta i et slikt oppdrag. I tillegg er en livslang helsevesenet til astronauter av NASA å sikre. Ekspertgruppelederen Jeffrey Kahn fra John Hopkins Berman Institutt for bioetikk i Baltimore understreket ved presentasjonen av rapporten at innstillingsbetingelser for å overskride de fastsatte grensene var en svært kompleks oppgave.

Hvis et Mars-oppdrag faktisk finner sted i 2030, ville det være den første bemannede romflyten med så lang avstand til Jorden. Hittil ble bare ubemannede robotic biler sendt til den røde planeten, senest forskningsroboten „nysgjerrighet“. (Ag)

Bilde: Johannes Schätzler