Medisinsk mareritt En ung pasient våkner under egen operasjon og kan ikke bevege seg

Pasienten gjennomgår full laparoskopi
Historien er et mareritt som har gått i oppfyllelse: Den kanadiske Donna Penner våknet opp under en mageklemme og fikk alt fra bruk av skalpellet til legens samtaler. En traumatisk opplevelse som bare kunne behandles gjennom psykoterapi. Nå har hun rapportert på stasjonen "BBC" fra hendelsene.

Berørte vil gi sin historie til utdanning
Hva Donna Penner opplevde i 2008, er for mange mennesker en av de mest grusomme tingene som kan tenkes: Kanadisk våknet opp fra anestesi under operativ laparoskopi - selv før kirurgen hadde brukt skalpelen. Et mareritt som kvinnen har sagt til BBC-stasjonen.

Hospital Horror: En kanadisk kvinne våknet tidlig fra anestesi og var fullt bevisst på hennes abdominal kirurgi. (Bilde: Tobilander / fotolia.com)

Så langt ingen problemer med anestesi
Donna var 44 år da hun dro til sykehus i hennes hjem provins Manitoba i 2008 for å gjennomgå laparoskopi for tung menstruell blødning, rapporterte rapporten. Hun hadde allerede erfaring med bedøvelse og visste at generell anestesi ville være nødvendig for den kommende undersøkelsen. I en laparoskopi, i stedet for et stort abdominal snitt, er det laget flere små snitt i bukveggen, hvorved et spesielt endoskop (laparoskop) og kirurgiske instrumenter settes inn i magen.

"Jeg hadde aldri et bedøvelsesproblem, men da vi kom til sykehuset, følte jeg meg veldig engstelig," sier pasienten. Først av alt gikk alt helt jevnt - hun var forberedt på operasjonen, koblet til utstyret og mottok en bedøvelsesbedøvelse via en intravenøs drypp. Så la doktoren en maske på Donna ansikt og sa: "Ta et dypt pust." Pasienten gjorde det og sovnet..

Anestesi slutter før utarbeidelse av skalpellet
Men bedøvelsen levde bare et øyeblikk - alt for kort, fordi prosedyren ikke engang hadde startet. "Da jeg våknet, hørte jeg fortsatt lydene i operasjonen. Jeg hørte staben banke og clatter og maskinene kjørte. Jeg trodde, "Oh, det er over, det er gjort," sier Donna. Hun hadde ligget der og følte seg litt voldsomme, men samtidig hadde han også vært oppmerksom og avslappet.

Men det endret noen få sekunder senere da hun hørte kirurgen si, "Scalpel please." Hun frøs og tenkte: "Hva har jeg nettopp hørt?" Donna fortsetter. Forsøket på å bli merkbar feilet fordi det ble immobilisert av et muskelavslappende middel. Dette er ikke uvanlig, fordi et slikt legemiddel er gitt før en mageoperasjon for å slå av muskelspenningen i dette området. "Dessverre fungerte generell anestesi ikke, men muskelavslappende allerede," sa pasienten.

Muskelavslappende sikrer immobilitet
Som et resultat hadde hun ingen sjanse til å tiltrekke seg oppmerksomhet og var fullt bevisst da hun innså at den første kuttet ble laget. "Jeg har ingen ord for å beskrive smerten - det var forferdelig," sier Donna. Hun ønsket å si noe, å flytte - men kunne ikke. Selv gråt var ikke mulig.

"Jeg var i en tilstand av ren terror. Jeg kunne høre dem jobbe på meg, jeg kunne høre dem snakke. Jeg følte at kirurgen gjorde disse snittene og presset de på instrumentene gjennom magen. "Operasjonen varer i omtrent en og en halv time, hvor Donna opplevde smerte.

Fordi hun midlertidig ble lammet, tok doktoren også henne og knytt henne til en åndedrettsvern. Denne utgitt luften bare syv ganger i minuttet - selv om hennes hjertefrekvens var 148 slag per minutt. "Jeg smadret. Det føltes som at lungene mine brant, sier den berørte personen.

Pasienten opplever ikke-kroppsopplevelse
Da hun skjønte at Relaxan gikk sakte, beveget hun tungen over pusten som fortsatt var i halsen. Anestesiologen la merke til det - men var dessverre feil ved vurderingen av tilstanden til lammelse og fjernet for tidlig pusten. Hun kunne ikke puste og følte at hun var utenfor kroppen hennes. "Jeg var ikke på jorden lenger. Jeg visste at jeg var et annet sted. Det var stille. Lydene fra operasjonen var i bakgrunnen, jeg kunne fortsatt høre dem. Men det hørtes ut som om de var veldig, veldig langt unna, sier Donna. Frykt og smerte var borte og "instinktivt visste jeg at jeg ikke var alene," fortsetter hun.

Endelig tok legene henne tilbake til liv ved hjelp av manuell ventilasjon, og anestesiologen ga henne et middel til å motvirke lammelsen. Det var ikke lenge før hun kunne snakke om igjen og fortelle om hennes smerte. Anestesikeren hadde gråt da han snakket til henne igjen senere og unnskyldte seg flere ganger - men smerten forble. Straks etter operasjonen startet Donna en behandling for å behandle opplevelsen.

Minst 8000 tilfeller hvert år
Marerittet som Donna Penners måtte oppleve førstehånds er et sjeldent tilfelle - men det skjer igjen og igjen. Ifølge en gjennomgangsartikel fra Petra Bischoff og Ingrid Rundshagen skjer såkalt intraoperativ våkenhet ("Accidental Awareness") i en hastighet på ett til to tilfeller per 1000 anestesi (0,1 til 0,2%). Basert på en estimert 8 millioner anestesi årlig, blir 8.000 eller 16.000 pasienter per år påvirket av et slikt våknefenomen. Ifølge BBC vil førti prosent av de berørte, da få alvorlig psykisk skade.

"Jeg vil at folk skal forstå at dette kan og skjer. Jeg vil øke bevisstheten og kanskje få noe ut av denne forferdelige opplevelsen, forklarer Donna. (Nr)