Nye innsikt Alle psykiske lidelser er basert på et felles molekylært fundament

Schizofreni, bipolare lidelser og Co: Psykiske sykdommer med felles grunnlag

Som forskere har funnet, kan psykisk sykdom ha viktige molekylære likheter som ikke reflekteres i dagens diagnostiske kategorier. De nye funnene kan på sikt bidra til å forbedre diagnosen og behandlingen av berørte pasienter.

Psykiske sykdommer er utbredt

Ifølge helseeksperter lider hver fjerde person av en psykisk lidelse som depresjon noen ganger i livet. Vitenskapelig forskning har vist at vi alle har fasilitetene i det for oss. En ny studie har nå fått mer innsikt i årsakene til slike sykdommer.

En fersk studie har funnet ut at psykiatriske lidelser sannsynligvis har viktige likheter på molekylivå som ikke reflekteres i dagens diagnostiske kategorier. (Bilde: Photographee.eu/fotolia.com)

Psykiatriske lidelser deler mange genetiske faktorer

Som universitetet i Bonn rapporterer i en nylig kommunikasjon, er psykiatriske lidelser som skizofreni og bipolare lidelser mer vanlige i familien.

Forskere i Brainstorm Konsortiet med deltakelse av human genetikere ved Universitetssykehuset Bonn har nå undersøkt de genetiske forholdene mellom disse forstyrrelsene og andre sykdommer i hjernen i et system som langt overstiger det foregående arbeidet med dette emnet.

Det internasjonale team av forskere konkluderte med at psykiatriske forstyrrelser deler mange genetiske faktorer, mens nevrologiske forstyrrelser som Parkinsons eller Alzheimers virker mer tydelige i deres genetiske grunnlag.

Viktige likheter på molekylært nivå

Nå utgitt i tidsskriftet Science, studerte studien spørsmålet om hvordan genetisk variasjon er relatert til utvikling av hjernesykdommer.

Resultatene tyder på at psykiatriske lidelser sannsynligvis vil ha viktige likheter på molekylivå som ikke reflekteres i dagens diagnostiske kategorier.

Ifølge dataene har internasjonale konsortier for studien samlet sine data for å undersøke de genetiske mønstrene av 25 psykiatriske og nevrologiske lidelser.

"Denne omfattende studien var bare mulig gjennom det verdensomspennende samarbeidet mellom ulike forskere innen psykiatriske og nevrologiske sykdommer," sier prof. Dr. Med. Markus Nöthen, leder av Institutt for human genetikk ved Universitetssykehuset Bonn.

"Det er for øyeblikket en av de største genetiske studiene hos pasienter og kontroller over hele verden." Mer enn 500 forskere verden over samarbeidet om den omfattende studien, inkludert syv på Bonn Institute of Human Genetics.

Langgående genetiske overlapper

Siden hver enkelt genetisk variant bare gir et lite bidrag til patogenesen, behøvde analysene store prøver for å på en pålitelig måte skille signaler fra støyen.

Ved hjelp av genomsøkende tilknytningsstudier på totalt 265.218 pasienter og 784.643 kontroller, bestemte forskerne omfanget av genetisk overlapping mellom de enkelte sykdommene.

Bonn-forskerne bidro til studien med genomet av flere tusen pasienter med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon, samt flere tusen friske kontroller.

Resultatene viste omfattende genetiske overlapper i ulike psykiske lidelser, spesielt mellom oppmerksomhetsdefekt / hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD), bipolar lidelse, alvorlig depresjon og skizofreni.

I tillegg viser dataene en sterk overlapping mellom anorexia nervosa og OCD, så vel som OCD og Tourette syndrom.

I motsetning til dette var nevrologiske lidelser som Parkinsons og multippel sklerose mer forskjellig fra hverandre og psykiatriske lidelser, med unntak av migrene, som er genetisk knyttet til ADHD, hoved depressiv lidelse og Tourettes syndrom.

Må de kliniske diagnostiske kriteriene bli revidert?

Ifølge forskerne tyder den utprøvde genetiske overlappingen mellom psykiatriske lidelser på at dagens kliniske diagnostiske kriterier ikke nøyaktig reflekterer den underliggende biologien.

"Resultatet av studien kan derfor føre til behovet for å omstrukturere diagnosekategorier av psykiske lidelser i fremtiden," sier Dr. Franziska Degenhardt, leder av arbeidsgruppen "Genetikk av schizofrene sykdommer" ved Institutt for humangenetikk ved Universitetet i Bonn.

For eksempel kan en enkelt mekanisme som regulerer mengden protein i hjernen påvirke både uoppmerksom adferd i ADHD og nedsatt funksjon i schizofreniske lidelser.

"På lang sikt kan videre undersøkelse av disse genetiske forholdene bidra til å forbedre diagnosen og behandlingen av pasienter med nevropsykiatriske lidelser," dr. Andreas Forstner, som sammen med prof. Nöthen leder Bonn-gruppen på affektive lidelser, som er involvert i studien. (Ad)