Ny gen test kan eliminere unødvendig kjemoterapi for brystkreft

Brystkreft test: Beslutning om kjemoterapi forblir vanskelig

Hvert år blir rundt 75 000 kvinner i Tyskland syk med brystkreft. Brystkreft er den vanligste svulsten hos kvinner i dette landet. For lider oppstår spørsmålet vanligvis om kjemoterapi er nødvendig. For å svare på dette, må biomarkertester hjelpe. Men tilsynelatende gir slike genetiske tester ingen klar innsikt.

Kjemoterapi er ikke alltid nyttig

Rundt 75 000 kvinner i Tyskland lider av brystkreft hvert år. Mange av dem må gjennomgå kjemoterapi med stressende bivirkninger. Men i lang tid har helseeksperter påpekt at brystkreft ikke alltid gir mening.

Biomarkertester vil bidra til å finne ut om kjemoterapi er nyttig hos brystkreftpatienter. Men disse genetiske testene gir ifølge forskning ingen klar innsikt. (Bilde: WavebreakMediaMicro / fotolia.com)

Ingen klar kunnskapsøkning

Faktisk bør biomarkertesting bidra til å bestemme om kjemoterapi er nødvendig etter brystkreftoperasjon. Disse kan brukes til å måle aktiviteten av gener i svulstvev.

Slike tester har vært på det tyske markedet i mange år, i noen tilfeller er kostnadene dekket av helseforsikringsselskapene.

I det kommende året vil den såkalte fellesforbundskomiteen (G-BA) i Berlin avgjøre om en forskrift for alle lovsiktige kvinner.

Men ifølge eksperter gir slike genetiske tester i henhold til dagens tilstand ingen klar innsikt i avgjørelsen for eller mot kjemoterapi.

Passer for noen pasienter

Den tyske Cancer Society omhandler også genetisk testing for første gang i sin siste nye Oncology TG "tverr S3 retningslinje for tidlig påvisning, diagnose, behandling og etterbehandling av brystkreft" for leger a.

Achim Wöckel, direktør for Institutt for obstetrik og gynekologi ved Universitetssykehuset Würzburg, sa at de spilte en "stadig viktigere rolle" sammen med de klassiske prognosefaktorene, ifølge en rapport fra dpa-nyhetsbyrået.

"Retningslinjene fortaler bruk i utvalgte situasjoner," sier eksperten.

Derfor kan en slik test være nyttig hos pasienter som ikke kan utføre en pålitelig klinisk avgjørelse om hvordan man skal fortsette etter å ha tatt hensyn til alle andre parametere og markører som brukes som standard.

Ingen klar fordel

Ekspertene og organisasjonene som var involvert i retningslinjene kom imidlertid til en annen konklusjon enn Instituttet for kvalitet og effektivitet i helsevesenet (IQWiG) i Köln.

Ifølge fjorårets rapport fra Institute, er G-BA grunnlaget for beslutningen om å tilbakebetale det var "for noen av de da tilgjengelige biomarkør tester en anelse om at han kan identifisere bedre enn standard tester de kvinnene som ikke trenger kjemoterapi "Sier en pressemelding.

En klar fordel ved den testte testen kan ikke sies. På den ene siden er observasjonsperioden på fem år for kort: mange fjerne metastaser - det vil si metastaser langt borte fra det berørte brystet - vises ikke før de følgende årene.

"På den annen side er det tvilsomt om en til to prosent flere dødsfall på grunn av gjentakelse og spredning av kreften på grunn av en kjemoterapiavvikelse, er veldig ubetydelig," skrev instituttet i fjor.

Beslutningsstøtte for pasienter

Fordi studier er fortsatt til vurdering for noen tester, testene, men "allerede brukt mye av gynekologer og onkologer og fremmet av produsenter," G-BA oppdrag IQWiG å skape et beslutningsverktøy, som nå er offentliggjort.

Dette er rettet mot kvinner med tidlig brystkreft som ikke får en klar anbefaling om de bør gjennomgå ytterligere støttende kjemoterapi etter operasjonen.

Fordi for hvert år ca 20.000 pasienter i Tyskland, gir de konvensjonelle klinisk-patologiske kriterier, som for eksempel svulstens eller lymfestatusens størrelse, et motstridende bilde.

"Produsentene av biomarkørtestene lover å bedre gjenkjenne de pasientene som kan uten kjemoterapi," sier instituttet.

Dette er på ingen måte bevist av meningsfylte studier. "Måten resultatene fra biomarkørtestene kommuniseres lett gjenspeiler en sikkerhet som egentlig ikke eksisterer," sier IQWiG.

Å svare på usikkerhet

Ifølge instituttet har brukertester vist at det nye heftet er i stand til å formidle de medisinske grunnleggende på en forståelig måte.

"Dette inkluderer også å ta opp usikkerhetene," sa Klaus Koch, leder av IQWiGs helseinformasjonsavdeling.

"Kvinnene har forståelig nok en klar uttalelse, om en test er nyttig eller ikke," sa Koch.

"I stedet må de lære at det ikke foreligger pålitelig vitenskapelig bevis på om de nye testene faktisk kan forutsi deres individuelle tilbakefallsrisiko mer nøyaktig. Denne situasjonen, som er frustrerende for noen kvinner, kan i beste fall begynne å løse skriftlig beslutningstaking. "

Langsiktig studier er nødvendig

Ifølge Wöckel er årsaken til de ulike synspunkter i den nye retningslinjen og IQWiG at instituttet ikke tok hensyn til studier som ble tatt med i evalueringen av retningslinjene.

Men selv der ble det klart at en bred forpliktelse ikke ville bli betraktet som meningsfull, og det var først og fremst viktig å være oppmerksom på andre kliniske parametere.

Wöckel påpekte også at oppfølgingsperioden på fem år var svært kort. "Det er langsiktige studier og studier med et stort antall kvinner som er nødvendige," sa legen, ifølge dpa.

S3-retningslinjen understreker også at "Det er viktig at alle eksperter ser et presserende behov for forskning for videre undersøkelse og klinisk validering av genuttrykkstesting."

En hjelp blant mange

Hvis en test antyder at det ikke er risiko for tilbakefall eller metastase, og kreft returnerer, er konsekvensene for kvinnen langt større enn om kjemoterapi kan ha blitt gjort unødvendig.

Ifølge IQWiG er det anslag på at om lag to til tre prosent av kjemoterapi fører til hjerte, nyre eller andre indre organskader, til og med dødsfall.

Wöckel påpekte også i dpa-meldingen på psyken som en faktor: "Mange kvinner føler seg virkelig bare kreft når de gjennomgår kjemo."

Behandlingen er ikke bare forbundet med hårtap og tretthet, men ofte med stigmatisering av andre. "På lang sikt, men kjemoterapi sannsynligvis bare sjelden skadet," sier Wöckel.

Ifølge ham har pasienter for tiden ofte stor usikkerhet. "Noen mennesker tror at de vil bli rammet av en test, andre frykter at de vil bli nektet noe uten en test," sa direktøren for gynekologisk klinikk ved Universitetssykehuset Würzburg.

Det er mye mer trening som trengs. Verken de berørte kvinnene eller behandlingslærene burde føle at en biomarkertest er nødvendig for å kunne ta en god beslutning.

"Det er klart ikke så," sa legen, ifølge dpa. "En slik test kan bare være et bidrag av mange til en beslutning, et hjelpemiddel blant mange." (Ad)