Nyresviktdialyse snart overdosert?

Forskning: Forskere arbeider hardt for å gjøre dialysebehandlingen utdatert snart. I en studie ble det identifisert mange genvarianter som kunne påvirke nyrefunksjonen.

Forskere ved Universitetet i Greifswald jobber for tiden hardt for å gjøre dialysebehandling overflødig i fremtiden. I en stor studie har mange genvarianter blitt identifisert som kan påvirke nyrefunksjonen. Forskerne fra Greifswald samarbeider med mange forskere fra hele Europa. Totalt ble 67.000 pasienter undersøkt for studien. I studien fikk forskerne nytte av det faktum at nyrefunksjoner kan vurderes ut fra en enkelt bestemmende blodverdi. "Selv om hver av disse varianter har liten innflytelse, kan kombinasjonen være “verre” Gen øker den arvelige predisposisjonen betydelig til kronisk nyresvikt, sier forskerne.

Greifswald-forskerne har et klart definert mål: De ønsker å gjøre den anstrengende og livbegrensende dialyse unødig for pasienter. I vitenskapsmagasinet "Nature Genetics" Professor Karlhans Endelig og professor dr. Rainer Rettig: "For å gjøre blodvask og transplantasjoner i stor grad overflødig i fremtiden, er det viktigste problemet med arbeidet vårt".

Omtrent 90 000 mennesker i Tyskland må gjennomgå dialyse. Dialysebehandling er en blodrensingsprosedyre som brukes i nyresvikt. I tillegg til nyretransplantasjon er dialyse den viktigste konvensjonelle nyreutskiftningsterapien ved kronisk nyresvikt og en av behandlingsmulighetene for akutt nyresvikt. Under en dialyse pumpes blod ut av pasienten via en tilgang, passert i dialysatoren (filteret) på dialysemembranen og bringes tilbake til pasienten renset.

Hvis nyresykdom oppdages for sent, kan det få fatale konsekvenser. Pasienter må da forvente et progressivt tap av nyrefunksjon. Da vil bare dialyse eller nyretransplantasjon hjelpe. Den vanligste årsaken til nyresvikt er såkalte pre-eksisterende tilstander som hypertensjon eller diabetes. "Men ikke alle pasienter som lider av disse sykdommene utvikler kronisk nyresvikt, så forskere har lenge mistanke om at arvelig predisposisjon spiller en viktig rolle," dr. Rainer Rettig. Og det er akkurat der forskerne vil starte. (sb, 12.04.2010)