Bare en time mer arbeid gjør vondt vondt

Virkninger på helse: Lengre arbeidstid kan gjøre oss syk

En fersk studie har vist at selv økning av den ukentlige arbeidstiden med en time er skadelig for helsen. Denne lille økningen er nok for arbeidstakere til å vurdere sin egen tilstand verre og gå til legen mye oftere.

Økende arbeidsbelastning

For mange øker stresset på jobben. Det bringer helsen i fare. For mye stress gjør oss syk, advare eksperter. Fremfor alt er lange arbeidstider et problem. Eksempelvis har eksperter påpekt i år at mer enn 40 arbeidstimer per uke er helsefarlige. Hva arbeidere kan gjøre er også når arbeidstiden øker. Dette har nå blitt vist i en studie av forskere fra to tyske universiteter.

Tyske forskere kunne vise i en studie at lengre arbeidstid kan skade helsen. Allerede en time mer per uke kan være forbundet med negative effekter. (Bilde: Rido / fotolia.com)

Økt risiko spesielt for kvinner

De som jobber for lenge, truer deres helse. Som et resultat øker risikoen for slag, som et internasjonalt forskerteam rapporterte.

Lange timer, spesielt for kvinner, er en helserisiko, ifølge en amerikansk studie. Med mer enn 40 timer i uka øker risikoen for hjertesykdom, kreft, leddgikt og diabetes betydelig.

I tillegg vil det være problematisk for begge kjønnene - men spesielt for kvinner - om de må jobbe lengre: Hvis den ukentlige arbeidstiden øker selv om en time, kan det få folk bekymret.

Denne lille veksten er tilstrekkelig at ansatte i offentlig tjeneste vurderer sin egen helse verre og går til legen mye oftere.

Dette er resultatet av en studie av forskere fra Martin Luther University Halle-Wittenberg (MLU) og Friedrich-Alexander-Universitetet Erlangen-Nürnberg (FAU), som nylig ble publisert i tidsskriftet "Arbeidsøkonomi".

Forholdet mellom arbeidstid og helse

Den tyske forskerstudien er en av de første som undersøker forholdet mellom økt ukentlig arbeidstid og helseutfall.

Beskrivende analyser viser ofte en positiv sammenheng mellom helse og arbeidstid, for eksempel når sunnere mennesker også jobber lengre, sier prof. Dr. Med. Christoph Wunder fra MLU i en melding.

Halleøkonomen, som jobber med Dr. med. Kamila Cygan-Rehm fra FAU sa at lite er kjent om årsakseffektene av økt arbeidstid på folks helse.

"Bevisene for en årsaks innflytelse til lengre arbeidstid på helse er empirisk svært vanskelig, fordi du uobserverte faktorer - må utelukke at kan føre til både lengre arbeidstid, samt for bedre helse og dermed forvrenge direkte årsaks effekt - for eksempel den indre motivasjonen "Sa dr. Kamila Cygan-Rehm fra FAU.

Kvinner og familier med små barn spesielt berørt

For å gi mer lys på denne forbindelsen, evaluerte forskerne dataene fra sosioøkonomiske panelet fra 1985 til 2014.

Det er rapportert å være den største og lengstløpende langsiktige studien der mer enn 12.000 husholdninger har blitt intervjuet med jevne mellomrom om deres levekår i mer enn 30 år.

For eksempel gir SOEP-data informasjon om utdanning, helse, inntekt, sysselsetting og livtilfredshet.

"Fordi de samme personene blir intervjuet hvert år for SOEP, kan det også spore langsiktige trender og svar på eksterne endringer, for eksempel arbeidstimer," sa Wunder..

De to forskerne fant at enda en times gevinst hadde betydelige konsekvenser: Respondenters egenverdige helse falt med to prosent, mens antallet doktorgrad økte med 13 prosent.

Kvinner og familier med små barn ble spesielt rammet av disse negative effektene.

"Formentlig er effektene på disse gruppene sterkere fordi de har svært begrensede tidsbudsjetter utenfor arbeidstiden. Øker arbeidstiden, og dermed øker tidstrykket utenfor arbeidet, sier Wunder.

Ingen uttalelser om optimal arbeidstid

Ifølge universitetskommunikasjonen inkluderte studien bare data fra ansatte fra de gamle delstater som er ansatt eller ansatt som tjenestemenn.

"Offentlige ansatte har en tendens til å vedta ukentlige arbeidsarrangementer i stedet for private arbeidstakere, som for eksempel kan justere overtid dersom standard arbeidstid endres for å holde den ukentlige arbeidstiden konstant. Offentlige ansatte har mindre fleksibilitet her, "forklarer Wunder.

I årene 1985 til 1991 falt den ukentlige arbeidstiden i utgangspunktet fra 40 til 38,5 timer. Senere reiste hun igjen i Bayern og Hesse for tjenestemenn opptil 42 timer i uka. I de nye føderale statene eksisterte disse sterke svingningene ikke.

Selv om det ikke kan gis uttalelser om optimal arbeidstid fra studien, gir den også et innblikk i konsekvensene som selv en liten forandring kan ha. (Ad)