Parasitiske båndmurer manipulerer oppførselen til mange myrkolonier

Parasitiske båndmurer manipulerer oppførselen til mange myrkolonier / Helse Nyheter
Behandling og levetid påvirkes også av båndorm i ikke-infiserte myrer
Båndorm har utviklet unike strategier for å sikre overlevelse av deres arter. Det har lenge vært kjent at de kontrollerer oppførselen til de berørte vertene. Forskere ved Johannes Gutenberg Universitet Mainz (JGU) har nå funnet ut i forsøk på myrer at båndormene også påvirker oppførselen og levetiden til ikke-infiserte spesifikasjoner i en myrkoloni.

Resultatene av Mainzer Ifølge forskere, kan bendelorm av slekten Anomotaenia brevis manipulere oppførselen til hele maur koloni i sin egen forstand. Den "aggressiv atferd av hele maur koloni synker" og "livet ikke infiserte maur faller," heter det i uttalelsen fra JGU. Takket være lavere total aggresjon de infiserte maurene blir ikke fjernet fra kolonien og lengre levetid for de angrepne dyr øker sjansene for overlevelse for bendelorm i dens indre - til de infiserte dyrene til slutt vil bli fortært av et Specht, som danner hoved vert for Anomotaenia brevis. Forskerne publiserte sine funn i den anerkjente tidsskriftet "Det kongelige samfunnets fremskritt B"..

Båndmorminfeksjonen er allerede ekstern gjenkjennelig i maur. Parasittene forårsaker også omfattende atferdsendringer i hele kolonien. (Foto: Susanne Foitzik / Johannes Gutenberg Universitet Mainz)

Eksternt påviselig båndorm infeksjon av maurene
Dataene fra forskergruppen rundt evolusjonærbiologen Prof. Dr. med. Susanne Foitzik ifølge maur er forholdsvis ofte infisert med parasitter, og bendelorm av slekten Anomotaenia brevis bruke ANT som mellomvert, for å utføre noen av deres utvikling før de har fullført sin livssyklus i hoved vert (hakkespett). Forskerne studerte effekten av bendelorm infeksjon i maur Temnothorax nylanderi som er innfødt til Vest-Europa og her fortrinnsvis i eikenøtter eller død ved levende på skogbunnen. Arbeiderne av denne myrsorten er to til tre millimeter i størrelse og danner kolonier med 50 til 200 dyr. Løvmasken Anomotaenia brevis angriper dyrene i larvalstadiet og bosetter seg i tarmene. Myrens infeksjon er allerede eksternt gjenkjennelig. Infiserte dyr er gule og avviger dermed vesentlig fra ellers overveiende brune spesifikasjoner, ifølge JGU.

Redusert aggresjon i myrkolonier med infiserte dyr
Bændelorminfeksjonen forårsaker også atferdsendringer i de berørte myrene. De er inaktive og bor i reiret, hvor de knapt deltar i sosiale oppgaver som brødpleie, rapporterer forskerne. Imidlertid har denne parasitasjonen ikke bare endret utseendet og oppførselen til myrene som er direkte berørt, men også forårsaket atferdsendringer i ikke-infiserte nestkamerater, skriver forskerne. Dermed var den aggressive oppførelsen av en myrkoloni redusert markant når parasitterte dyr var tilstede i reiret. Dette har konsekvensen at de syke dyrene ikke blir fjernet fra de andre maurene fra kolonien. Bakgrunnen for denne observasjonen danner sannsynligvis den kjemiske signaturen til de infiserte dyrene, som avgir en annen lukt. Den nesespesifikke lukten utgjør vanligvis en identifiserende funksjon for maur i gruppemedlemmer. "Hvis det er forstyrret av andre dufter, påvirker dette også beredskapen mot inntrengere," ifølge JGU-utgivelsen.

Redusert levetid for sunne myrer
I tillegg falt den gjennomsnittlige levetiden til uinfiserte dyr betydelig, rapporterer forskerne. De friske nestmates viste en mye kortere levetid sammenlignet med andre maur fra uinfiserte kolonier, ikke bare i forhold til de smittede dyrene. «Den lengre levetiden kan være et resultat av endret genregulering, eller kanskje et resultat av bedre fôring som smittede dyr nyter,» sier forfatter forfatteren Sara Beros. "Stresset med å ta vare på de smittede dyrene samtidig som de må gi opp arbeidet fordi de ikke er involvert i fellesskapsarbeid" kan også spille en rolle her.

Endret flykteadferd fra infiserte myrer
"Parasittene har utviklet fascinerende strategier for å forfølge sine egne interesser og for eksempel å formere seg bedre", understreker Prof. Dr. med. Susanne Foitzik. Båndmaskene prøver å "påvirke maurene slik at sannsynligheten for å bli spist av en speil øker," forklarer evolusjonærbiologen. Dette er også vist ved reaksjonene fra de smittede myrene til et simulert speilanfall. Ifølge forskerne hadde de syke dyrene en signifikant lavere flykteferd, noe som øker sjansen for at parasitten blir spist av en speil. I hakkespissen kan båndmassen endelig fullføre livssyklusen. Av de maurkolonier i Lennebergwald, en 700 hektar skogsområde nord-vest for Mainz, omtrent en tredjedel av maur reir er befengt med bendelorm Anomotaenia brevis, ifølge forskerne, og om lag 13 prosent av dyrene er smittet. Båndmaskene har dermed en betydelig innflytelse på den sosiale oppførselen og levetiden til den totale befolkningen. (Fp)