Plastrester i matfisk fra Nordsjøen og Østersjøen bevist
Hvert år tonn plast avfall lander i Nordsjøen. Det er derfor ikke så rart at tyske forskere nå har oppdaget plastrester i matfisk som kommer fra Nord- og Østersjøen. Om dette også representerer en fare for mennesker, er det ennå ikke blitt avklart.
Store mengder plastavfall i havene
I mellomtiden kan plastavfall finnes i alle marinområder. Plastavfall har også blitt oppdaget i arktiske farvann. Det er derfor ikke overraskende at plastpartikler gjentas detekteres i mat. For noen måneder siden rapporterte kinesiske forskere at de hadde funnet mikroplastikk i havsalt. Forskere har nå oppdaget plastrester i matfisk fra Nordsjøen og Østersjøen.
Plast lander også på platen via matkjeden
Det er kjent at plast ikke råtner, men bare forverrer. Når den kommer i sjøen, blir den gradvis knust. Det faktum at de resterende minste partiklene kommer inn i matkjeden og endelig lander på platen hos mennesker, er nå blitt bekreftet. Som rapportert av nyhetsbyrået dpa, har forskere fra Alfred Wegener Institute (AWI) i Bremerhaven oppdaget bare noen få millimeter plastpartikler i marine snegler, samt i makrell, torsk og annen matfisk fra Nord- og Østersjøen. Ifølge forskerne viste de to nye studiene at såkalte mikroplaster ikke bare utgjør en trussel mot sjøfugl, hvaler og marine livdyr.
Nær-fiskefisk absorberer mindre mikroplastikk
Ifølge biologene er det vanskelig å vurdere om plastrester også påvirker mennesker. Det sies at forskning fortsatt er i sin barndom. I mellomtiden kan i alle havene mikroplastiske plastpartikler som er mindre enn fem millimeter detekteres. Forskerne studerer nå effektene av mikroplastikk på marint liv. Ifølge dpa var det lenge blitt advart at partiklene kunne komme inn i matkjeden og til slutt ende opp med menneskers plater. En undersøkelse av 290 Nordsjøen og Østersjøfisk ga klare resultater, som ble publisert i tidsskriftet "ScienceDirect". I makrell, for eksempel, varierer prosentandelen mikroplastiske dyr i fordøyelsesorganene mellom 13 og 30 prosent, avhengig av havregionen. Som det viste seg, er makrell mye mer sannsynlig å svelge mikroplastiske partikler enn nærmalt fisk som flunder og dab. Sildet ser imidlertid ut til å ikke ta mikroplastikk på bestemte tider av året.
Plastfibre antas å være byttedyr
AWI biolog og studieleder Gunnar Gerdts antyder at disse forskjellene er relatert til fiskeoppførselen. "I tilfelle av de mikroplastiske partiklene som er funnet, antar vi at dyrene ganske tilfeldig plukket opp fragmentene som flyter i vannsøylen under foraging. Situasjonen er annerledes med et stort antall plastfibre, som vi fant fremfor alt med makrell. Fisken trodde trolig at de var bytte, "ifølge nyhetsbyrået. Fibrene flyter ofte i relativt høy tetthet på overflaten av vannet og er like i form og farge til fersklukt pipefish som makrellene liker å jakte. "Våre funn tyder på at arter av fisk som ser etter mat på vannoverflaten eller i de øvre lagene, er mer sannsynlig å svelge plast enn andre," forklarer Gerdts. (Ad)