Privat adresse til sykehus lege hemmelig

BSG vurdering: Klinikken kan ikke avsløre adressen til en innleid lege på grunn av en pasientens klage

01/22/2015

En pasient, som hevdet skade fra en sykehusoperatør og to leger som hadde blitt innlagt på sykehus etter sykehusinntak, saksøkte institusjonen for å returnere en lege hjemmeadresse. Tidligere hadde klinikken nektet å gi ut personlig informasjon. Forbundsdomstolen støtter sykehusoperatørens tilnærming. I sin dom av 20. januar 2015 (referanse: VI ZR 137/14) klarte han at en arbeidsgiver i utgangspunktet ikke har rett til å offentliggjøre personopplysninger som er innsamlet i henhold til ansettelsesforholdet til tredjepart.

Privat adresse til leger må ikke sendes fra klinikk til pasient
Den berørte pasienten forsøkte først å levere klagen til begge legene via sin klinikkadresse. Dette var imidlertid ikke lykkes med en lege. Bakgrunnen var et falskt navn som legeens representant ikke hadde gitt riktig. Etter navnetkorreksjonen kunne kravet bli levert. Likevel ba pasienten om overlevering av legeens hjemmeadresse av sykehusoperatøren. Men han nektet. Pasienten gikk da til retten.

I første omgang ble informasjonskravet avvist av District Court of Weißwasser. I klagesaket for distriktsretten Görlitz ble mannen endelig vellykket. Retten fordømte sykehusoperatøren for å publisere legenes private adresse fordi anonymitet ikke var forenlig med arten av doktorgradssamarbeidet.

BSG legger vekt på beskyttelse av personopplysninger fra legen
Som et resultat gikk sykehusoperatøren i revisjon før forbundsretten. Dette reverserte avgjørelsen fra underretten og avviste handlingen, som allerede gjort i første omgang av distriktsrettens hvite vann. „Det er sant at pasienten også har rett til å få adgang til de medisinske journaler som er knyttet til ham eller henne utenom en juridisk tvist med hensyn til legen og sykehuset, for så vidt som de relaterer til registreringer av objektive fysiske funn og rapporter om behandlingsforanstaltninger (medisinering, kirurgi, etc.). Sykehusoperatøren er også i utgangspunktet nødvendig for å informere pasienten om navnet på legen som behandler ham“, sa Federal Court i en uttalelse. „Imidlertid behøvde saksøkeren ikke legenes private adresse for å gjennomføre sivil saksbehandling fordi søknaden kunne bli betjent under klinikkens navn.“ I tillegg bryter opplysningen av informasjon til databeskyttelsesreguleringen av § 32 stk. 1 setning 1 BDSG. „Ordningen tillater arbeidsgiver å samle inn, behandle og bruke data for sysselsettingsformål. Arbeidsgiveren har imidlertid i utgangspunktet ikke rett til å videresende personopplysninger som er innsamlet for ansettelsesformål til tredjepart.“

I det konkrete tilfellet ble dataene samlet utelukkende for de formålene som er nødvendige for ansettelsesforholdet. En overføring til tredjepart i dette tilfellet vil bli vurdert „utenlandsk bruk utelukket“. Opplysning av private data krever samtykke fra den berørte personen. (Ag)