Probiotisk yoghurt fungerer annerledes enn forventet

Probiotisk yoghurt fungerer annerledes enn forventet / Helse Nyheter

Probiotisk yoghurt fremmer ikke bakteriell kolonisering

27.10.2011

Ifølge en amerikansk studie av ernæringseksperter fremmer probiotisk yoghurt ingen kolonisering av gunstige bakterier i tarmen. Også sammensetningen av tarmfloraen endres ikke av yoghurt, som rapportert medelt igjen og igjen. Imidlertid kan probiotiske midler positivt forandre oppførselen til tarmmikrober. Imidlertid varer handlingsmåten bare på daglig og vanlig forbruk. Studieresultatene var tidligere i journalen „Science Translational Medicine“ publisert.

Probiotisk yoghurt stimulerer fordøyelsen og fremmer oppgjør av positive bakteriestammer. Dette er omtrentlig annonseringsspor av produsenten. Et probiotisk inneholder levedyktige mikrobiologiske organismer og blir tilsatt til mange matvarer, fortrinnsvis i yoghurt og blandede drikker. Slike funksjonelle matvarer med påståtte helsemessige fordeler er kontroversielle i matvitenskapelig sirkler. I tillegg til funksjonell mat er det også en rekke medisiner som fortrinnsvis tilsettes til melkesyrebakterier for behandling av inflammatoriske tarmsykdommer. Til nå er det motstridende uttalelser og studier om de faktiske fordelene ved disse funksjonelle og diettmatene. En ny amerikansk studie var i stand til å finne en del av endringene i tarmene og dermed avvist noen reklamemeldinger fra produsenten.

Ifølge en internasjonal vitenskapelig studie er effekten av probiotika forskjellig enn tidligere antatt. Verken kolonisering av intestinale bakterier eller sammensetningen av tarmfloraen endres av probiotiske matvarer. Forskere ved Washington University School of Medicine i St. Louis fant imidlertid i studien at probiotika forandrer oppførselen til mikrober i tarmen. Forskningsgruppen var imidlertid kun i stand til å observere denne egenskapen så lenge fagene konsumerte daglig probiotisk yoghurt.

Enzymer er involvert i metabolske veier
De undersøkte yoghurtene inneholdt fem forskjellige levende bakteriekulturer. I løpet av syv-ukers studien spiste studiedeltakere daglig yoghurt med probiotika. I løpet av denne tiden undersøkte forskerne de metabolske aktivitetene så vel som effektene på den menneskelige tarmfloraen. For å sikre resultatene ble også mus gitt probiotika. Den etterfølgende analysen viste at probiotikene signifikant endret aktivitetene i tarmfloraen hos både mennesker og dyr. Mikrober i tarmen produserte noen flere enzymer. Andre var imidlertid mindre stimulert eller viste enda mindre aktivitet i sammenligningsfagene uten probiotiske kosttilskudd i yoghurt. „Disse enzymene er involvert i mange metabolske veier, inkludert karbohydratbehandling“, Studier forfatter Nathan McNulty rapporter.

Studien ga første utgangspunkt
Tidligere studier har vist at probiotika gir lettelse for tarmbetennelse og diaré. Evalueringene av forskerne kan nå forklare hvorfor dette er tilfelle, forklarte McNulty. Det er imidlertid fortsatt uklart hvilke helseeffekter som kan utløses av den endrede tarmfloraen. Hvordan probiotiske stammer produserer denne effektiveringen er fortsatt ukjent. Studien skal imidlertid gi utgangspunkt i utgangspunktet, som forskerne understreket.

For å avdekke effekten av subtile bakterier brukte forskere to eksperimentelle oppsett. I det første oppsettet deltok syv identiske tvillinger. En søsken drakk en probiotisk drikke, andre tok ikke et probiotisk. Preparatet inneholdt i tillegg til laktobaciller av slægten Bifidobacterium og Lactobacillus i tillegg tre probiotiske bakteriearter. Produsenter av drikke fremmer argumenter for at stoffene bevare profylaktisk mot bakterielle og virale smittsomme sykdommer og beskytter mot allergier. I tillegg skal drikken styrke immunforsvaret. På slutten av studien viste avføringsprøver at to av bakteriestammerne Streptococcus thermophilus og Lactobacillus delbrueckii ikke overlevde i den første tarmkanalen. De to andre artene kom seg inn i tarmen, men hadde ingen måte å bosette seg på.

I en andre runde vaksinerte forskerne bakteriefri mus 15 humane intestinale bakteriestammer. Tidligere ble gener og metabolske produkter av stammene nøyaktig kartlagt. Gjennom dette eksperimentet var forskerne i stand til å oppdage endringer og avvik i stoffskiftet som er gjenkjennelige og uerfarne i menneskelige studiekomponenter, identiske mønsterbevegelser. Dette gjorde det mulig å identifisere totalt 86 endringer i produksjonen av enzymer i menneskets tarmflora. (Sb)

Les om:
Reklame ligger hos matprodusenter
Høye akrylamidnivåer i pepperkake og sjetonger

Bilde: Michael Hirschka