Psykologiske konsekvenser Hvor mye vold publikum kan forme

Voldt liv har en varig innflytelse på hjernestrukturen

Kamper, skyteepisoder og innbrudd - selv om mange fortsatt er i dette landet spart har funnet et internasjonalt forskerteam at bare inntrykkene av force effekter på hjernens struktur av ungdommer. Tydeligvis kan indirekte opplevelser av vold ha en negativ effekt på hjernens utvikling. Forskerne var i stand til å finne en lavere intelligens kvotient og et mindre volum grå materiale i fagene med hyppige indirekte voldsopplevelser.

Max Planck-instituttet for menneskelig utvikling og Universitetet i Sør-California har gjennomført en felles studie som undersøker sammenhengen mellom effekten av stress i form av vold og hjernestrukturen til ungdom. Fokuset var på friske unge mennesker mellom 14 og 18 år som bor i høykriminalitetsbyer i Los Angeles, og får mange indirekte opplevelser av vold i deres nabolag. Studieresultatene ble nylig publisert i tidsskriftet "Human Brain Mapping".

Ifølge en internasjonal studie kan passiv deltagelse i vold ha en negativ effekt på hjernens utvikling. De undersøkte pasientene viste underskudd i etterretningstesten og påviste en under gjennomsnittlig andel av gråstoffet i hjernen. (Bilde: Jonathan Stutz / fotolia.com)

Vold reduserer kognitiv ytelse

"Fra tidligere studier vet vi at det å leve i konfliktrammede miljøer med lavere kognitiv funksjon og en økt risiko for psykiske lidelser, inkludert post-traumatisk stresslidelse (PTSD), akkompagnert", sier førsteforfatter Oisin Butler fra Max Planck Institute for Human Development i en Pressemelding på studien. Så langt er det imidlertid ingen undersøkelse av i hvilken utstrekning voldsopplevelser har effekt på ungdomshjerneutvikling.

Passiv opplevelser av vold påvirker hjernens utvikling

Studien så på 65 raske tenåringer som vokste opp i de mest kriminelle områdene i Los Angeles. Alle fagene opplevde ofte vold i nabolaget uten å være offer eller gjerningsmann selv. Forskerne fant en under gjennomsnittlig intelligens kvotient og et mindre volum grå materiale i den fremre cingulate cortex og i nedre frontal sving i ungdommene.

Mangler i språkferdighet og følelser

Ifølge studieresultatene er disse hjernegruppene ansvarlige for høyere rekkefølge kognitive funksjoner. Blant dem er også spesielt viktige funksjoner for kognitiv kontroll, taleevne og følelser. "Tynningen av det grå stoffet er en del av normal hjernemodning," forklarer Butler. Jo tregere denne prosessen går, jo mer tid gjenstår for modning av kognitive funksjoner. I videre studier vil forskerne finne ut i hvilken grad stresset akselererer nedbrytningen av gråstoffet, sa Butler.

Ofre for å være uten offer eller gerningsmann

Uten å ha utøvet vold eller blitt direkte berørt av det, hadde alle fagene samlet mange indirekte opplevelser av vold. Alle var vitner om kriminalitet, vold eller trusler i umiddelbar nærhet. Studiedeltakerne selv kom imidlertid fra intakt, hvis de var økonomisk svake familier. Imidlertid var de ikke direkte offer for vold, misbruk eller forsømmelse hjemme. "Vi ønsket å være sikker på at resultatene ikke blir påvirket av andre faktorer som mental sykdom eller misbruk erfaringer som er kjent for å være forbundet med endringer i hjernens struktur," legger forfatteren Mary Helen Immordino-Yang ved University of Southern California.

IQ-test og MR

Alle ungdommer fullførte en etterretningstest og deres hjernestruktur ble analysert ved hjelp av magnetisk resonans imaging (MR). Ifølge forskerne var resultatene lik de som ble oppnådd fra en studie av effekten av militære operasjoner på hjernen. Studien med soldatene har allerede fastslått at varigheten av militære operasjoner hos friske soldater er forbundet med redusert gråstoff i samme hjerneområde.

Erfaringer med vold betyr kronisk stress

"Kronisk stress, for eksempel i form av voldelige erfaringer kan påvirke sunn hjerne", sier medforfatter Simone Kuhn, som allerede ledet studien ved de militære operasjonene ved Max Planck Institute for Human Development. De berørte hjernekonstruksjonene vil være lik de som har pasienter med posttraumatisk stresslidelse, selv om ingen slik forstyrrelse er tilstede i de undersøkte pasientene.

Påvirkning av stress på hjernen

Tidligere studier om dette emnet så bare på personer som allerede har hatt kliniske symptomer. Den nye studien av Max Planck-instituttet fokuserer imidlertid på påvirkning av stress på hjernen hos friske frivillige. "Flertallet av befolkningen utsatt for vold utvikler ikke noen kliniske symptomer, som posttraumatisk stresslidelse," sier Kühn. Dette ville ha forskerne tegnet et mye mer sofistikert bilde av stresspåvirkninger på hjernen og dermed bidratt til generaliserbarheten av nevrologisk stressforskning, så Kühn. (Vb)