Rik løgn og juks mer

Rik løgn og juks mer

28/02/2012

Fusk, juks eller løgn: Disse negative karakteristikkene krediteres ofte til sosialt ugunstige personer som Hartz IV-mottakere på faste bord eller i tabloidpressen. De som tjener mye penger og tilhører den såkalte overklassen, derimot, nyter mye anerkjennelse. Forskere ved University of California at Berkeley har funnet under en studie at velstående og velstående mennesker er mye mer sannsynlig å lyve og jukse enn folk med lavere inntekt. Den antisosiale oppførselen er spesielt merkbar i trafikken: det ville være mange realmer direkte „som øksen i skogen“ og se bort fra trafikkreglene mange ganger.

Litt hensyn i trafikken
Når det gjelder moral og juridiske konsepter, oppfører seg i henhold til en vitenskapelig amerikansk studie av „University of California“ Slægtninge til overklassen mindre hensynsfull enn folk med lav eller mellomstore inntekter. For å komme frem til dette resultatet, observert PNAS oppførselen til høyinntektene i trafikken. For det meste kjører medlemmer av de øvre klassene raskere og større biler enn andre. I løpet av observasjonsperioden var sjåførene til kjøretøyene vanligvis mindre hensynsfullt til de andre trafikanterne og oftere ignorert veitrafikkreguleringene.

I løpet av studiet testet forskerne oppførselen til fagene på veien. Forskergruppen posisjonerte seg på et travelt veikryss. Bilister må stoppe der fordi retten til vei reguleres av et stoppskilt. I løpet av kurset registrerte forskerne bilene, som likevel nektet de andre deltakerne, og fortsatte uten å stoppe. Bilene ble kategorisert etter merke, alder og tilstand. I tillegg estimerte forskerne alder og kjønn av sjåføren.

Førere av luksusklasser nektet ofte fotgjengere som krysser gaten
I evalueringen av dataene viste det at spesielt førere i overklassen signifikant oftere ignorerte retten til vei enn andre drivere. I en ytterligere testoppsett ble det funnet at overklassebiler ved en tverrsti var mer sannsynlig å nekte å krysse fotgjengere enn tilsynelatende mindre velstående mennesker i mindre merker.

Selvvurdering av sosial og finansiell status
Resultatene av de to første testgruppene var utilstrekkelige for å komme til et avgjørende resultat. Derfor lanserte forskerne ytterligere tester for å sikre eksisterende data. I en annen studie lot de elevfagene løse enkelte oppgavene på datamaskinen. En oppgave var å øve selvvurdering. Studentene bør vurdere sin økonomiske og sosiale stilling på en skala fra 1 til 10, og deretter sammenligne den med gjennomsnittet for alle amerikanske innbyggere. Forskerne ønsket å utlede det, hvordan fagene ser på seg økonomisk, kan føle seg bedre eller verre enn andre og hvilken holdning de tok.

Rike mennesker spiste bort søtsaker til barn
I den andre delen av studien estimerte forskerne en antatt pause. I sannhet var pause også en del av observasjonen. I midten av pause rommet ble et glass godteri drapet. Forskerne sa til emnene at godbitene egentlig var ment for barn i et tilstøtende rom, som deltok i en annen studie. Hvem vil, men stille, men tjene. Deretter forlot forskerne rommet for å la elevene gå videre. Etter noen få minutter gikk psykologene inn på rommet igjen og ba om den antatte andre delen av studien.

De som hadde gitt seg til et høyere lag i den første testkursen i gjennomsnitt hadde tatt mer søtsaker enn de som følte mer av et mellom- eller nedre lag. I flere serier av tester ble det funnet at de velstående studentene i kurset oftere sa usannheten og lurte når det gjaldt å vinne penger i et spill.

Positiv holdning til grådighet
Som en grunn til ikke-sosial oppførsel, viser forskergruppens psykologer at personer med høyere inntekt har et annet forhold til „grådighet“. Verdier som solidaritet og eller menneskehet synes å spille en mindre rolle i de berørte. Som regel føler de seg „Det er ikke noe galt med å få det du vil ha“. Da blir også grensene for medmennesker overskredet og overtrådt lover, moral og regler, som studieleder Paul Piff oppsummerte. De rike studiedeltakere måtte for eksempel i selve analysene angi „grådighet“ en ganske positiv eiendom. Deltakere på lavere nivåer ble brakt til det, „grådighet“ også å bli ansett som noe positivt, så „Også økt sannsynligheten for juks, juks og løgn.“ De betydelige forskjellene kunne ikke forklares av alder, etnisitet, religiøs tilhørighet eller politisk tilhørighet, som det fremgår av studierapporten.

„Alle har følt følelsen av grådighet i sine liv før“, sier Piff. Imidlertid, ifølge resultatene, er frekvensen av følelsen ikke jevnt fordelt i frekvens i alle sosiale miljøer. „For folk med høy inntekt er håndhevelsen av egne interesser en forutsetning for suksess“. De som har høy inntekt utvikler stadig nye ønsker for mer rikdom. Forskerne mistenker at dette forholdet i tillegg favoriserer misforståelsen. (Sb)

Les om:
Rikke gravide drikker alkohol oftere
DIW: Velstående kvinner lever lenger

Thommy Weiss