Slimhinne smaker bittere bakterier

Den menneskelige slimhinne kan oppdage bakterier i den bitre smaken

09/10/2012

Amerikanske forskere har funnet i løpet av en studie at kroppen gjenkjenner patogene bakterier i smaken. Funnene skal tjene til å designe en relativt enkel smaksprøve. Testen kan indikere om bestemte sensorgener fungerer godt, eller hvis intensiv terapi er nødvendig.

Mer utsatt for forkjølelse og forkjølelse
Noen mennesker er mer utsatt for forkjølelse enn andre. En smakstest vil nå bidra til å identifisere patogenene raskere. I løpet av forskningen har forskere funnet ut at den menneskelige organismen er i stand til å oppdage patogener i luftveiene via sensorgener. „Disse smakene er bittere“, sa studieleder Robert Lee fra University of Pennsylvania. Bakterier som har penetrert nesen eller halsen, frigjør identifiserbare stoffer som detekteres av sensorene.

Luftbårne forurensninger, fremmedlegemer, virus og bakterier kommer hele tiden inn i kroppen gjennom luften. „I de fleste tilfeller er kroppens eget forsvar nok til å eliminere skadedyrene“, Lee forklarer. Så snart kroppen slipper ut „smak“ av bakterien begynner immunforsvaret av slimhinnene å virke ved å øke slimproduksjonen og aktivere antibakterielt forsvar. Etter denne prosessen fjerner de fine hårene i luftveiene de lukkede bakteriene.

Folk lider ofte av luftveisinfeksjoner, det kan være fordi, „at denne mekanismen ikke fungerer ordentlig og at immunforsvaret svekkes“. Det antibakterielle slimet produseres lite eller ikke i alle de berørte. Forskere mener at de berørte har en genvariant som er ansvarlig for å gjøre dem mer utsatt for forkjølelse enn andre, som beskrevet i tidsskriftet Journal of Clinical Investigation (doi: 10.1172 / JCI64240).

Spesifikke signaler til sensorgener
Hittil har det ikke vært kjent hvilke spesifikke signaler som utløser slimproduksjon og antistoffer. Tidligere studier hadde allerede bestemt at en sensor som heter „T2R38-reseptor“ ansvarlig for den bitre smaken. Denne kommer „spesielt vanlig i slimhinner i øvre luftveier“. Hittil har det ikke blitt bevist hvilke eksakte stoffer reseptorene reagerer på, og om det spiller en viktig rolle i identifiseringen av patogenene. Disse funnene er nå levert med den nåværende studien.

I en første serie tester reagerte kulturen i reagensrøret på prøver av humanoid slimhinne for bittere stoffer, men også til en næringsrik løsning der patogenet Pseudomonas aeruginosa tidligere ble dyrket. Vevet produserte slim og nitrogenoksyd. „Denne blandingen oppnådde en antibakteriell gass“, forskerne skriver i rapporten. I tillegg kan det observeres at de fine hårene beveget seg raskere på vevsprøven. En slik reaksjon oppsto ikke dersom sensorene i prøven ble begrenset på grunn av genetiske disposisjoner.

Nedbrytning av sensorgenene
I andre runde ønsket forskerne å finne ut om personer med liten eller ingen sensorfunksjon i slimhinnene kunne forsvare dårlige bakterier i den virkelige verden. Studien involvert frivillige hvis fauna i nesen og halsen ikke hadde noen signifikante bakterier, og de som bar patogener i luftveiene. „Vi oppdaget betydelige forskjeller“, forskerne skriver.

Pasienter som led av en kronisk endret mikrobiell fauna viste signifikant svekkelse av bitmap sensorer. Emner som bakterielle populasjoner var normale på, hadde derimot hatt fullt fungerende sensorgener. „Vårt arbeid demonstrerer betydningen av sensoren for immunresponsen i luftveiene“, oppsummerer Lee.

Den nye oppdagede konteksten kan nå bidra til å lage en smakstest, slik at pasientene kan finne ut om de har fullt funksjonelle sensorgener eller ikke. "Resultatet av smaksprøven kan da vise om denne pasienten er spesielt utsatt for bakterielle luftveisinfeksjoner og krever derfor sterkere terapi enn andre," skriver forskerne. Pasienter kan også behandles mer målrettet. (Sb)

Les også:
Hjem rettsmidler for forkjølelse
D-vitamin kan gjøre folk sunn og glad
Forhindre kulde: Vitamin C tilbyr liten hjelp

Bilde: Gerd Altmann