Dele:
Klandre for mye pounds. Intestinale bakterier styrer vår matthet
Hvorvidt overeating, mangel på trening eller spiseforstyrrelser: Fedme kan ha mange årsaker og mange faktorer i utviklingsarbeidet sammen. Igjen og igjen, betydningen av tarmfloraen i sentrum av interesse. Nå rapporterer franske forskere at intestinale bakterier kan være nært knyttet til fedme. Fordi disse ville sende visse signaler til hjernen og dermed kontrollere matthet.
Tilfreds følelse kan ikke bestemmes av deg selv
"Er jeg fortsatt sulten eller allerede full?" Så langt ble det antatt at dette spørsmålet bare kan besvares av vår subjektive følelse. Men det kan være ganske annerledes under visse omstendigheter. Fordi forskere fra "Institut National de la Santé et de la Recherche MEDICALE" (INSERM) i Rouen, Frankrike, har nå vist at metthetsfølelse kan bli kontrollert av visse bakterier. Dermed har eksperimenter vist at det å leve i tarmen Escherichia coli bakterier begynte ca 20 minutter etter måltidet å produsere andre proteiner enn før "sulten" scenen, forskerne rapportere til Jonathan Breton i tidsskriftet "Cell Metabolism".
Intestinale bakterier kontrollerer sult. Bilde: ALDECAstudio - fotolia "Mettede proteiner" aktiverer appetittreglerende nevroner i hjernen
Teamet bestemte de forskjellige proteinene og administrerte proteiner produsert i "full" tilstand til laboratorierotter og mus. Det viste seg at dyrene deretter spiste mindre mat - uansett om de var sultne eller allerede fulle. I en annen undersøkelse, forsto forskerne at de "satellitt-proteiner" i motsetning til "sult proteinene" påvirke frigjøring av et bestemt fyll matvarer hormon, også vil muliggjøre appetitt-regulerende neuroner i hjernen.
Basert på disse resultatene, fant forskerne en interessant avhandling: Derfor er det fornuftig å opprettholde den bakterielle befolkningen i tarmen når bakterier "snakke" med oss som deres "host" det kan, hvis de er sultne og derfor trenger nye næringsstoffer. Derfor kan timingen og mengden mat vi spiser være langt mindre en selvstendig beslutning enn vi trodde så langt, sier forskerne.
Data kan for tiden være "overfortolket"
Men resultatene fra franskmennene møtes også med skepsis. "Dette er interessante eksperimenter," sa Michael Blaut fra det tyske instituttet for menneskelig ernæring (DifE) i samtalen med nyhetsbyrået "dpa". "Men jeg tror at dataene for øyeblikket er fortolket," legger han til. Det er således ikke klart, slik at de observerte effektene ble faktisk utløst "en sum som ikke er godt nok sammen." Imidlertid kan forbindelsen mellom tarmbakterier og fedme analyseres mer betong takket være gjeldende status for forskning. "Nye molekylære metoder tillate endelig å undersøke de spesifikke bakteriekolonier i detalj i kroppen vår," sier professor Stephan Bischoff ved Universitetet i Hohenheim i Stuttgart. Ikke en enkel oppgave, fordi det anslås at tarmen er kolonisert av ca. 1000 forskjellige bakteriearter.
Hver person kan tilordnes til en av tre forskjellige tarmtyper
Så tidlig som i 2011 kom et internasjonalt forskergruppe til den konklusjon at tarmfloraen til hvert menneske i hovedsak kan tildeles tre forskjellige tarmtyper. Følgelig bestemmer type tarm på den enkelte matvareutnyttelse og dermed også risikoen for fedme og fedme. Som professor Stephan Bischoff forklarer, ville overvektige personer ha flere såkalte "firmicutes bakterier" i tarmene, som i verste forstand kunne få "alvorlige" konsekvenser. Fordi disse bakteriene kan omdanne alle matkomponenter til energi, noe som resulterer i f.eks. fra fiber blir brukbare kalorier. "For mye mat straffes to ganger," sier Bischoff. For kroppen får for mye energi på den ene siden, samtidig vil utnyttelsen av mat optimaliseres av den høye andelen Firmicutes-bakterier. Som et resultat blir overskuddsenergien lagret som en fettreserve, som er merkbar i økende kroppsvekt på skalaen.
Selv om mikroflora av et levende vesen er innført i tarmkanalen av en annen, ville individuell informasjon og funksjoner beholdes, professor Philip Rosenstiel, Universitetssykehuset Schleswig-Holstein i Kiel forklart. Den sakkyndige gjennomført en studie med mus, sammen med andre forskere, hvor et enzym mangel hadde ført til alvorlige helsekonsekvenser: "I disse dyrene, immunsystemet svekket, tarmmikroflora endres, og de er mer utsatt for inflammasjon," sa Rosenstiel motsatt "dpa". Men selv etter at forskerne hadde transplantert eksplosjonene fra sunn laboratoriummus, viste de også tegn på betennelse.
Studier gir et lyst sted for fedmebehandling
Til tross for skepsisen om den nyeste forskningen fra franske forskere, kan alle disse studiene gi en "gevinst i kunnskap" og "åpne opp en ny lekeplass for terapeutiske konsepter," legger Bischoff. Fordi det muligens kan bli tatt i fremtiden på dietten eller medikamentet, mer målrettet påvirkning på tarmfloraen. Resultatene er følgelig "en stråle av håp, for eksempel når det gjelder fedmebehandling" til tross for nødvendig videre forskning og utvikling. (Nr)