Skoleproblemer på grunn av hyppig bruk av datamaskiner
Barn og unge som bruker mye media, lider ofte av skoleproblemer
29.02.2012
En økning i forbruk av datamaskiner og fjernsyn fører til lavere karakterer og sosiale problemer for mange studenter. Dette er rapportert av en nylig observasjonsstudie av DAK Gesundheit i samarbeid med Universitetet i Lüneburg. Ifølge resultatene bruker hver femte skolealder tenåring nå mer enn seks timer om dagen på PCen eller ser på TV. Ofte, ifølge forskerne, fører hyppig skjermtid til skoleproblemer. Imidlertid er det ingen effekt på samfunnslivet fra hyppig medieforbruk.
Ifølge en studie av DAK og forskere fra Leuphana University i Lüneburg, bruker mange studenter for mye tid på datamaskinen eller ser på TV. Nesten hver femte ungdom bruker mer enn 6 timer om dagen på datamaskinen eller TV. De som bruker mye tid på å surfe på Internett eller spiller dataspill, rapporterer betydelig mer misfornøyd skoleproblemer og ubehag enn studenter som generelt bruker mindre medier. Spesielt påvirket er ungdom mellom 15 og 16 år. Her var andelen intensive brukere 23 prosent.
I følge kasseapparatet „Resultatene tyder på at overdreven medieforbruk er mer sannsynlig å føre til skoleproblemer“, som DAKs talsmann Cornelius Erbe forklarte. Forskerne utelukker ikke det selv „omvendt tiltak“ er mulig. „De som har problemer med skolen kan forsøke å distrahere seg fra høyt mediekonsum.“
Sosialt liv fortsetter å foregå til tross for PC eller TV
Gjorde intensive datamaskintil brukere sammen, så vidt trodd? Forhåpentligvis har mediekonsumet ingen negative konsekvenser for samfunnslivet. Tenåringer som tilbringer mange timer foran PCen, møter enda flere venner og bekjente enn andre. Sosiale nettverk som Facebook og Co oppfordrer folk til dato, og medier blir ofte delt på fritiden. Mange unge mennesker møtes for dataspill sammen eller ser på tv-serier eller filmer sammen. For eksempel sa over 90 prosent av undersøkelsen at de hadde fire eller flere venner. 61 prosent av de intensive brukerne sa at de ville treffe venner tre eller flere ganger i uken. For de få brukerne var det bare 47 prosent til sammenligning. Aktiv trening, organisert fritid eller sport blir heller forsømt med hyppig medieforbruk, ifølge studiedata.
Spesielt høy er frekvensen av intensive brukere blant grunnskolen og videregående skoleelever. 39 prosent av gruppen sa at de så på TV i mer enn tre timer om dagen. Videregående studenter (videregående skoler) sa at gjennomsnittlig 17 prosent brukte mer enn tre timer på media.
Ansvarlig håndtering av Internett
Graduate psykolog Ina Cramer fra Leuphana University Lüneburg forklart for „Barn og ungdom Bruk av medier og sosiale nettverk er en viktig del av deres liv“ blitt. Håndtering av Internett er i de fleste tilfeller mye mer ansvarlig enn det vanligvis antas. Hvis hyppig bruk av Internett fører til iøynefallende atferd og skolens ytelse lider, bør foreldre søke å snakke med barnet sitt og søke kompromiss. Å vite hva barn og tenåringer gjør i hverdagen, „foreldre bør engasjere seg med emnet for nye medier“, sier sosialarbeider Gritli Bertram.
Lærerne trenger mer mediekunnskaper
I følge psykologen bør skolene ikke lukke øynene sine. De har en spesiell betydning for forebygging av risikofylt medieadferd. Av denne grunn, ifølge ekspertpedagoger og lærere i „Den kritiske refleksjonen av media, deres funksjoner og innholdet deres vil spille en viktig rolle i fremtiden. "
Den nåværende studien „Medieforbruk av elever“ ble opprettet som en del av initiativet „Utvikle sunn skole sammen“. Studien tok totalt tre år og ble gjennomført på forskjellige skoler. I mai 2008, mai 2009 og mai 2010 undersøkelsen inkluderte nesten 6000 studenter og nesten 1300 lærere fra ni store, reelle og regionale skoler, tre omfattende skoler, syv videregående skoler og seks yrkesskoler. (Sb)
Les om:
Facebook og Twitter har stor vanedannende potensial
Spiseforstyrrelser gjennom Facebook bruk?
Dissocial barn som aggressive dataspill
En halv million mennesker er avhengige av Internett
Hvert tredje barn ofre for cyber-mobbing
Cyberbullying er en verdensomspennende økende fare
Bilde: Katharina Bregulla