Sommertid er en byrde for helse

Sommertid: Tidskifte forårsaker helseproblemer

03/23/2015

Den kommende helgen er dagen igjen: Sommertid begynner. I løpet av natten fra lørdag til søndag, blir klokkene presentert en time fra kl. 02.00 til 03.00. Tidsendring er en helsebyrde for mange mennesker. I årevis har eksperter kalt for eliminering av den toårige tidsforandringen.

Helseproblemer på grunn av tidsendring
Sommertid starter neste helg. På kvelden 28-29 mars blir klokka presentert i en time. I 1980 ble sommertid innført i Tyskland av energisparende årsaker. Tanken bak den var at mindre belysning og dermed mindre strøm ville bli brukt når dagen var en time fremover „skift“. I mellomtiden samles imidlertid studier hvor de negative effektene av tidsforskjellen er uthevet. For menneskekroppen utgjør tidsendringen en helserisiko. Mange lider under akklimasjonsfasen av symptomer som tretthet, søvnforstyrrelser, hodepine, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet og svimmelhet. I flere år kreves flere og flere eksperter for avskaffelsen av tidsendringen.

Misfornøyelse i befolkningen
Selv med befolkningen er tidsendringen ikke veldig populær, så de foreløpige resultatene av en undersøkelse av „Hamburger Abendblatt“. I nettbasert undersøkelse sa ca 70 prosent av deltakerne at tidsendringen var unødvendig og derfor bør avskaffes. Dette skjer imidlertid ikke på kort sikt, og så på natten fra lørdag til søndag som før, presenteres klokka med en time. På biorrytmen har dette skiftet en ikke undervurdert påvirkning, som igjen kan knyttes til helsefare. Eksperter anbefaler derfor å bli vant til kroppen noen dager før tiden forandrer seg til tidsforsinkelsen, for eksempel ved å justere sengetid tilsvarende.

Flere hjerteinfarkt etter tidsendringen
Helserisikoen forbundet med overgangen til tid, ifølge kunngjøringen av „Hamburger Abendblatt“ for eksempel økt risiko for hjerteinfarkt. For eksempel viste en langsiktig studie utført av DAK Gesundheit fra i fjor at i de første tre dagene etter endringstidspunktet er 25 prosent flere pasienter med hjerteproblemer tatt inn på sykehuset enn årlig gjennomsnitt. „Vi har fulgt denne utviklingen i flere år“, blir sykehusekspert Peter Rowohlt av „Hamburger Abendblatt“ sitert. Som en årsak er blant annet mistanke om mangel på søvn og skifte av biorhythmer ved endring i tid. Hormonbalansen blir blandet opp og risikoen for kardiovaskulær ubehag øker. „Akkumuleringen på mer enn et halvt tiår er iøynefallende og støtter en svensk studie som har kommet til samme observasjon“, si det „Hamburger Abendblatt“ Erklæring fra ekspert på DAK-studien fra i fjor. Rowohlt anbefaler at man legger seg litt tidligere, bare noen få dager før tidsendringen, slik at biorrytmen langsomt kan tilpasse seg tidsforskjellen.

Tidsforskjellen gir store vanskeligheter for barn
Ifølge informasjonen „Hamburger Abendblatt“ Fra andre studier er det klart at bytte av tid er et spesielt problem for barn. Ifølge en studie fra Heidelberg Universitets utdanning ville de 12 til 18-åringene trenge nesten tre uker for å bli vant til tidsendringen. De ble stadig vanskeligere og ubalanserte. Også, sammenhengende faktorer for den brå overgangen kan være en nedgang i ytelsen i skolen og kronisk tretthet.

Nedskrivning av trafiksikkerhet
Sist men ikke minst har tidsendringen også innvirkning på trafiksikkerheten. Således advarsler Auto Club Europe (ACE) om stigende ulykkesnumre. Etter at tidsendringen er opptil 30 prosent, skal flere ulykker observeres i forhold til de syv dager før tidsforskjellen, rapporterer at „Hamburger Abendblatt“ citerer ACE. Inntil kroppen har tilpasset seg den nye rytmen, er det nødvendig med noen dager. Så lenge bilister hadde stadig å kjempe med tretthet og tilsvarende mangel på konsentrasjon.

Skifting av biorytmer også hos dyr
Siden mange dyr er avhengige av mennesker, føler de også effektene av tidsendringen. Imidlertid blir det ofte gitt mer hensyn her enn i den menneskelige arbeidsverden. For eksempel i melkeindustrien blir melketider justert i fem minutters trinn for å unngå drastiske skift i malingsrytmen. Også for kjæledyr anbefaler eksperter sammenlignbare tiltak, for eksempel under fôring. Bioritmen til de firebenede vennene skal gradvis være vant til tidsforskjellen, rapporterer det „Hamburger Abendblatt“ citerer Birgitt Thiesmann av organisasjonen Four Paws. Allerede en uke før tidsendringen er gradvise tilpasninger av faste spise-, sove- og spisetider passende. Det kan være et skift på ti minutter hver dag, slik at biorhythms av hunder, katter og co. Har nok tid til å forandre seg.

Økende kritikk av tidsendringen
Ovennevnte problemer med tidsendringen er citerte av kritikere som relevante argumenter for avskaffelse av vinter og sommertid. I tillegg hadde dette ikke oppfylt sin hensikt, siden ingen signifikant energibesparelser ble registrert av den angivelig bedre bruk av dagslys. Men tidsendringen er i dag vanlig praksis i mer enn 60 land over hele verden. Alle EU-land har sommertid siden 1996, og hvert år er klokka tilbake en time den siste søndagen i oktober og en annen time den siste søndagen i mars. Hvorvidt i de kommende årene, med tanke på den økte kritikken, er en avskaffelse av tidsendringen forventet, forblir åpen til tross for ganske overbevisende argumenter. (fp, ad)