Spermidin for minneproblemer

Polyaminer bremse hukommelsestap: læring fra fruktfluen

09/02/2013

Mange mister deres minne i alderdommen. Dette kan være relatert til en forestående demenssykdom. Forskere fra Berlin og Graz har nå lykkes i en serie eksperimenter for å stoppe dette minnetapet, i hvert fall i fruktfluer. Nøkkelen er tydeligvis i en polyaminrik mat. Dette kan derfor bidra til fruktfluer for å stoppe aldersrelatert tap av minne.

Polyaminer er viktige produkter av cellemetabolisme for vekst i vev. Om disse resultatene også kan overføres til mennesker, er det fortsatt tvilsomt og må undersøkes i ytterligere eksperimenter. „Konsentrasjonen av det endogene spermidinpolyaminet reduseres med alder i både fluer og mennesker“, forklarte Stephan Sigrist fra Free University of Berlin.

I siste nummer av tidsskriftet „Natur Neurovitenskap“, Sigrist og hans kollega Frank Madeo (University of Graz) skriver at i eksperimenter med aldrende fruktfluer som er matet med spermidin, kan tapet av minne bli bremset ned.

Prime mistenkte er klumpete proteiner
I studien måtte fluene velge mellom to forskjellige lukt og huske at en av luktene var forbundet med en negativ konsekvens - et mildt elektrisk støt. „En av de viktigste mistenktene for aldersrelatert demens er klumpete proteiner som akkumuleres i gamle hjerner av fluer, mus og mennesker“, sier Sigrist.

Imidlertid utløser kroppens egen spermidinmolekyl den cellulære prosessen med autofagi. Autophagy rydder generelt opp cellulære rusk, inkludert proteinaggregater, og leverer det til cellemagen (lysosomer). „Dette er en effekt som også er interessant kjent fra fasting“, sier Sigrist.

Begynnelsen av demens kan bli forsinket
Spermidin produseres begge av kroppens celler og absorberes gjennom dietten og forekommer i tarmfloraen. Høye konsentrasjoner kan inkludere hveteplantinger eller visse produkter laget av gjærede soyabønner.

Forskerne håper nå å kunne forsinke begynnelsen av demens hos mennesker med spermidin som kosttilskudd. „Selv et lite skifte kan være et stort skritt for den enkelte pasient så vel som for samfunnet“, sier Sigrist. „Men det er fortsatt en lang vei å gå.“ Studier med mennesker bør nå følge. Forskerne håper nå at den positive effekten av en dag også kan bekreftes hos mennesker. (Fr)

Bilde: Sigrid Rossmann