Strategier mot mangel på leger blir undersøkt

Hvilken endring i medisinske pasientene forventer

03/03/2014

Demografiske endringer medfører store utfordringer for helsesystemet, som også krever nye organisasjonsmodeller for å sikre tilstrekkelig medisinsk behandling for befolkningen i fremtiden. „Med det forrige fokuset på den klassiske privatpraksis og den politisk initierte avgiften øker, kunne forsyningsproblemer ikke løses“, understreket Johann-Magnus v. Stackelberg, nestleder i GKV-Spitzenverband, i en ny pressemelding fra foreningen.

De nye mulighetene for å forbedre pasientomsorgen må aktivt utvides og brukes, forklarte underordnet GKV-Spitzenverband. I tillegg bør „Også i poliklinisk omsorg tilbys mer samarbeid og flere sysselsettingsmuligheter, slik at unge leger må lære å praktisere og landet blir lettere“, så Johann-Magnus v. Stackelberg fortsetter. Etter hvert som flere og flere pasienter har et svært komplekst klinisk bilde, vær ytterligere „tverrfaglige teamstrukturer også innen kontraktmedisin“ påkrevd. En mulig tilnærming her er såkalt telemedisin, hvor søknaden for tiden blir testet i en studie ved Berlin Charité. De deltakende pasientene måler for eksempel deres blodtrykk og hjertefrekvens hjemme og deretter overføre dataene digitalt til sykehuset. Om nødvendig kan konsultasjon med ansvarlig lege bli holdt telefonisk, og behandlingen eller medisinen kan tilpasses. I nødstilfeller vil en beredskapslege kontaktes direkte. Men dette bør ikke være den eneste endringen i medisinsk behandling som pasientene kan forvente å se i dag.

Generell medisinsk behandling i fare?
Ifølge GKV-Spitzenverband er betydelige endringer i det medisinske landskapet forhåndsprogrammert, spesielt innen allmennpraksis. Fordi i dag er „Om lag 40 prosent av allmennpraksis jobber som familie leger“, men „Samtidig fant i 2012 bare 11 prosent av all faglig anerkjennelse innen generell medisin.“ Den generelle praktiserende mangel på morgendag er således forhåndsbestemt. Johann-Magnus v. Stackelberg understreket det „i Tyskland har altfor få familielærere trent“ være. Her ville ha „delene gjorde ikke en god jobb i universitetsopplæring og selvadministrasjon i å organisere videreutdanning og i å designe kravplanlegging og lisenslovgivning.“ Etter hans oppfattelse må opplæringen ved universitetene i fremtiden gi grunnleggende primærpleie et sentralt sted for å unngå en ytterligere eskalering av problemet.

Mindre spesialister, flere praktiserende leger
Den medisinske selvstyre skal ikke bare stole på mer og mer spesialisering, forklarte v. Stackelberg. fordi „Godt utdannede generalister med et vell av kunnskap og erfaring er nødvendig for poliklinisk omsorg i området“, GKV-Spitzenverbands nestleder fortsetter. I tillegg er det behov for stadig mer fleksible tilbud til pasientbehandling for å sikre omsorg, og derfor er GKV-Spitzenverband „Fremme av grenen praksis og mobil praksis tilbud, bruk av midlertidige godkjenninger, muligheten for å konvertere opptak til ansettelseskontrakter med KV (Kassenärztliche Vereinigung) og etablering av KV praksis“ samtale.

Verre omsorg til tross for flere og flere leger
I sin siste pressemelding, kunngjør GKV-Spitzenverband et par svep i retning av det medisinske yrket, noe som fremkaller økt resentment hos Statens Forsikringssjef (KBV). For eksempel, Johann-Magnus v. Stackelberg det „Vi har flere og flere leger som har tjent mer og mer penger, og likevel er det noen ganger lange ventetider for pasienter og for første gang mangel på omsorg i noen regioner i primærhelsetjenesten.“ I tillegg være „klare tips“ å gjenkjenne det, „at kvaliteten på de dokumenterte diagnosene er utilstrekkelig.“ For eksempel ville være „På grunnlag av diagnosene skrevet av legene, har antall diabetikere økt med åtte prosent per år“; mens dataene fra Robert Koch-instituttet (RKI) viser at økningen faktisk bare var om lag to prosent. „Det er helt uakseptabelt for diagnosene å bli overdrevet for å få flere medisinske gebyrer“, kritiserte styrets nestleder i GKV-Spitzenverband.

Medisinsk yrke krever konstruktivt bidrag fra helseforsikringsselskapene
Utgående KBV-leder, Dr. Ing. Andreas Köhler, forklart i lys av uttalelsene fra GKV-Spitzenverbandes zur medizinische Versorgung i Deutschland, at „Problemet med mangel på leger i samfunnet og i politikken er kommet - men ikke i helseforsikring.“ Den forestående mangelen på leger må forstås som en utfordring for hele samfunnet, med Kassenärztlichen-foreningene i sin tur allerede veldig mye, sa Köhler. Kommunene er også „Ofte gjør allerede en attraktiv markedsplassering for etablering av medisinsk praksis.“ Videre har det lenge vært et krav til KBV, „at ambulant omsorg må innføres tidlig til medisinske studier.“ GKV Spitzenverband hadde ikke mye mer her enn „Plattitudes og for det meste falske påstander å tilby.“ Köhler krevde helseforsikringen på, „til slutt å gi et konstruktivt bidrag for å gi de etablerte leger og psykoterapeuter pålitelige forhold med faste priser.“ (Fp)