Stress eaters øker ikke alltid

Stress eaters og stress sulten spiser omtrent samme mengde i en nøytral situasjon

06/11/2013

De som kompenserer for stress ved å øke matinntaket, er ikke nødvendigvis usunnere enn folk som spiser mindre i stressende situasjoner. Dette var resultatet av en studie av psykologer fra Universitetet i Konstanz. Både stress-eaters og stress-sulten lever i henhold til utjevningsprinsippet. Mens stress-eaters reduserer sitt inntak av mat i avslappede tider, øker det med stress-sultne mennesker, som igjen spiser mindre under spenning.

Stress eaters er ikke alltid usunnere
Dr. Gudrun Sproesser, prof. Dr. Harald Schupp og prosjektleder Prof. Dr. med. Britta Renner fra „EATMOTIVE“-I studien behandlet psykologiprosjektet spørsmålet om stress-eaters kan balansere sine spisevaner under stress ved å spise mindre i avslappede situasjoner. Samtidig undersøkte de om det var fornuftig å oppmuntre stress-eaters til å være mer selvdisiplinert. For å gjøre dette, utførte de eksperimenter der deltakerne opplevde enten en stressende, hyggelig eller nøytral situasjon. Deretter ble mengden mat de hadde tatt, vurdert.

Som forventet spiste stressetene faktisk mer enn stress-sulten i stressende situasjoner. På den annen side, stress-sulten i positive situasjoner, men betydelig mer til stress-eaters. „Spisemønsteret av stressetere og stress sulten har helt vendt her, så vi kan snakke om et kompensasjonsmønster“, forklarer Sproesser. I nøytrale situasjoner spiste begge omtrent samme beløp.

Stress eaters stopper ikke for selvdisiplin
Ifølge forskerne bidrar det ikke til å gjøre stress-eaters mer selvdisiplinert. Dette er til og med kontraproduktivt, siden dette i tillegg øker stressnivået og spiseoppførelsen kan bli enda mer ut av balanse.

Som forskningsresultatene viser også, er stressetere ikke nødvendigvis usunnere og fettstoffer. „Spiseinntakernes spisevaner kan føre til overvekt på lang sikt, når stresset blir verre uten å kompenseres av positive situasjoner“, forklarer Sproesser. Studien var i vitenskapsjournalen „Psykologisk vitenskap“ publisert. (Ag)

Bilde: Rainer Sturm