Studier Vanlige badstubesøk reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom

Saunastudie: Badestamp reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom

Bare nylig rapporterte forskere at rundt en av to dødsfall fra hjerte-og karsykdommer kunne forebygges av et sunnere diett. Nå har en annen studie blitt publisert som viser hvordan risikoen for slike sykdommer kan reduseres ved regelmessige badstubesøk.

Sunn badstue

En fersk studie av forskere ved Innsbruck Medical University og Universitetet i Øst-Finland har vist at regelmessige badstuebesøk kan redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom betydelig. Selv i tidligere vitenskapelige studier kan helsemessige fordeler ved å ha en badstue bevises.

Regelmessige saunabesøk reduserer risikoen for kardiovaskulær sykdom betydelig. Dette har nå blitt oppdaget av et østerriksk-finsk forskningsteam. (Bilde: nd3000 / fotolia.com)

Sykdommer i kardiovaskulærsystemet er blant de ledende dødsårsakene

Myokardinfarkt, hjerneslag, aorta aneurisme og hjertesvikt er sykdommer i kardiovaskulærsystemet, som fortsatt er blant de ledende dødsårsakene.

Et østerriksk-finsk forskningsteam har nå funnet ut at folk som ofte besøker badstuen, har en betydelig redusert risiko for å dø av kardiovaskulær sykdom.

Forskerne kom til denne erkjennelsen av Peter Willeit, nevrolog og epidemiolog ved Medical University of Innsbruck og Jari A. Laukkanen fra University of Eastern Finland på grunnlag av komparative analyser av data fra den finske kihd studien.

Den langtidsstudie kihd (Kuopio iskemisk hjertesykdom Risk Factor Study) studerte inkludert badstue oppførselen til 1,688 menn og kvinner (51%) fra Finland, i alderen 53-74 år.

Ifølge en rapport fra Medical University of Innsbruck, har dataene blitt samlet og evaluert siden midten av 1980-tallet.

De nåværende resultatene ble publisert i tidsskriftet "BMC Medicine".

Tidligere studier viste helsemessige fordeler

Det faktum at regelmessige økter i badstuen reduserer risikoen for slag i betydelig grad, ble demonstrert av det østerriksk-finske laget i en nylig publisert publikasjon.

I en annen finsk studie har det også vist seg at badstue kan stabilisere høyt blodtrykk igjen.

Videre har det lenge vært kjent at den sterke forandringen mellom ekstrem varme og kjøling styrker immunforsvaret og har en positiv effekt på luftveiene og stoffskiftet.

Laveste risiko for badstubesøk på over 45 minutter per uke

Ifølge Medical University of Innsbruck døde 181 deltakere i den nå publiserte studien om kardiovaskulære sykdommer i observasjonsperioden på 15 år.

Etter vurdering av mulige andre påvirkningsfaktorer kan en klar sammenheng bestemmes for hyppighet og varighet av badstubesøk:

Ifølge studien hadde finere og finere som besøkte badstuen fire til syv ganger i uken en 70 prosent lavere risiko for å dø av kardiovaskulær sykdom i observasjonsperioden.

De som våknet to til tre ganger i uken, reduserte risikoen med så mye som 29 prosent.

"Vi kunne klart bevise denne korrelasjonen, allerede bekreftet for menn på et tidligere stadium, for kvinner og dermed lukke et gap i den vitenskapelige litteraturen," forklarte Willeit.

Forskerne som er involvert i analysen av varigheten av oppholdet badstuen som en variabel og bestemt: Svette i en badstue lengre enn 45 minutter per uke, som har forholdsvis lav kardiovaskulær risiko.

Hvordan de positive effektene kan styrkes ytterligere

Ifølge forskerne bør den gunstige regulatoriske effekten av hyppige sauna-økter på blodtrykk og hjertefrekvensvariabilitet ligge til grund for kausaliteten av badstufrekvens og kardiovaskulær dødelighet.

I alle fall ser Peter Willeit på undersøkelsen av ytterligere hypoteser, for eksempel i hvilken grad hyppig bad kombinert med fysisk aktivitet kan ytterligere forbedre de positive effektene.

"Styrken i denne langtidsstudien er at våre studiepopulasjonen er svært godt karakterisert takket dokumentert risikoprofil og detaljert informasjon om sauna, ytelse og andre problemer i fremtiden tillater det," sier lederen av studien Jari Laukkanen.

Noen mennesker må være forsiktige

Til tross for de positive effektene av hyppige badstuer, bør enkelte grupper være forsiktige.

For eksempel bør pasienter med revmatoid artritt bare ta en badstue i betennelsesfrie faser, og epileptika bør helt unngås, da dette kan utløse anfall.

Personer med sterke åreknuter eller andre venøse vaskulære sykdommer bør søke lege før de går til badstuen.

Dette gjelder også for pasienter med eksisterende kardiovaskulære sykdommer slik som koronar hjertesykdom (CHD), hjerterytmeforstyrrelser (hjertebank, takykardi) eller hypertensjon.

For sirkulasjonsproblemer som svimmelhet bør det heller ikke være badstue. (Ad)