Det meste av maten over hele verden blir kastet bort

Det meste av maten over hele verden blir kastet bort / Helse Nyheter

FN: Det meste av maten over hele verden blir kastet bort

09/14/2013

Ifølge en nylig FN-rapport brukes over en fjerdedel av jordbruksarealet til å produsere mat som ender opp i søppel. Og det mens rundt 870 millioner mennesker sulter.

Kastet bort 1,3 milliarder tonn
Ifølge en fersk rapport fra FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) og FNs miljøprogram, utgjør hver 1,3 milliarder tonn mat i søppel hvert år. Dette massive avfallet forårsaker ikke bare store økonomiske tap og stor miljøskade, men er moralsk forkastelig mot bakgrunnen av 870 millioner mennesker sultende. Rapporten „Matavfall Fottrykk: Påvirkninger på naturressurser“ Ifølge ham er 28 prosent av verdens samlede jordbruksareal brukt til å produsere mat som aldri blir spist.

Finansielle tap og miljøskader
Det direkte økonomiske tapet utgjør 565 milliarder euro per år, med denne mengden kassert fisk og sjømat er ikke engang inkludert. For produksjon av matvarer som ikke forbrukes senere, blir det brukt ca 250 kubikkmeter vann årlig. Ifølge rapporten er dette tre ganger mer enn et år som strømmer gjennom den russiske Volga. I tillegg vil det produsere klimagasser hvert år, noe som tilsvarer virkningen av 3,3 milliarder tonn karbondioksid.

Endringer trengte nødvendig
Ifølge FAO-rapporten er 54 prosent av bortkastet mat allerede tapt under produksjon, såkalt etterhøsting og lagring. Spesielt påvirket av denne delen av problemet er utviklingsland. Avfall i bearbeiding, levering og forbruk, med 46 prosent av berørte matvarer over hele verden, er mer et problem for industrialiserte land. FAOs generaldirektør José Graziano da Silva sa: „Alle oss - bønder og fiskere, matprodusenter og supermarkeder, lokale og nasjonale myndigheter og forbrukere - må gjøre en forskjell i alle leddene i den menneskelige næringskedjan for å unngå matavfall og ellers resirkulere mat.“

Utløpt best før dato
I mange industrialiserte land er det også ofte „latterlige fenomener“, liker ikke å kjøpe skarpe grønnsaker. Eller problemet med at utløpsdatoen (MHD) ofte misforstås som utløpsdato. For produkter som er pakket, som overstiger det beste før dato, betyr ikke at maten ikke lenger er spiselig. Som regel, hvis en pakket mat har lang holdbarhet, kan den vanligvis forbrukes lenger enn den angitte utsalgsprisen. Forsiktig rådes med kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter. For eksempel, pakket kjøtt hvis brukstidspunktet er overskredet, skal faktisk ikke lenger brukes, da ellers kan alvorlig matforgiftning oppstå, noe som ofte resulterer i diaré, magesmerter, kvalme og oppkast.

870 millioner mennesker sulter
FAOs generaldirektør kritiserer også avfall i moralske termer: „Vi må ikke tillate at en tredjedel av maten vi produserer, land på skraphaugen når 870 millioner mennesker er sultne på samme tid.“ For å mate dagens verdens befolkning på syv milliarder, ville det faktisk være mer enn nok mat. Og hva er enda mer gjennomtenkt: Det er forskere som antar et enda større avfall, som nevnt i FNs rapport. De kommer til å anslå at mindre enn halvparten av verdens mat forbrukes av mennesker.

Kast bort 82 pounds av mat per tysk
FAO-rapporten kritiserer spesielt Kina, Sør-Korea og Japan. Der vil nesten 200 kg frukt, grønnsaker og frokostblandinger bli bortkastet årlig per person. Men i dette landet er tallene høye. Ifølge en regjeringstest kaster hver tysk statsborger årlig bort nesten 82 kilo mat statistisk i Tyskland. Ikke desto mindre ser forbrukerminister Ilse Aigner (CSU) landet på en god vei, kanskje på grunn av kampanjen „For godt for fatet“. Ministeren sier: „Handel, industri, kirker, foreninger og forbrukerinitiativer trekker sammen. Hvis andre land følger, kan vi oppnå Europakommisjonens mål om å halvere mengden av gjenvinnbart matavfall innen 2020.“ (Ad)

Bilde: Uschi Dreiucker